– Innmari sårt

TATER:  Jeg hadde aldri trodd at slik diskriminering kunne skje på en arbeidsplass i dag, sier Mona Gustavsen.

TATER: Jeg hadde aldri trodd at slik diskriminering kunne skje på en arbeidsplass i dag, sier Mona Gustavsen. Foto:

Av
Artikkelen er over 4 år gammel

Som et slag i ansiktet. Nedtrykkende. Innmari sårt. Ble helt motløs.

DEL

Slik opplevde Mona Gustavsen det hun karakteriserer som diskriminering av tatere fra drosjenæringen.

– Jeg er tater og skammer meg ikke over det. Jeg har aldri gjort noe kriminelt, og har vært bofast hele mitt voksne liv. Heller ikke under opplæringen som drosjesjåfør gjorde jeg noe galt, poengterer 49-åringen bosatt på Kirkenær og fortsetter:

– Jeg kan heller ikke velge mitt opphav. Og mener taxisentralen i Kongsvinger at jeg bør gå rundt med et skilt om halsen der det står at jeg er tater?

Følte seg motarbeidet

Hun ble godt ivaretatt under to måneders opplæring, fram til hun selv fortalte at hun var tater. Etter det føler hun seg utelukkende motarbeidet.

– Drosjesjåføren som jeg hadde kjørt med fikk plutselig beskjed fra taxiledelsen om at han ikke var godkjent til å drive opplæring, og måtte slutte med det. For henne som overtok passet det etter kort tid ikke lenger å kjøre med meg. Kjentmannsprøven som jeg fikk var uvanlig vanskelig, og som jeg oppfatter som et forsøk på å hindre at jeg skulle bestå.

– Så kom beskjeden om at jeg ikke kunne bli ansatt fordi jeg er av taterslekt, forteller Mona og avslutter:

– Jeg opplevde av og til å bli mobbet på skolen, og har som voksen fått en og annen slengbemerkning, men jeg hadde aldri trodd at slik diskriminering kunne skje på en arbeidsplass i dag.

Får skryt

– Mona var en veldig hyggelig og serviceinnstilt person, sier drosjesjåføren som lærte henne opp.

Dette forteller drosjesjåføren som foresto opplæringen av Mona Gustavsen før Kongsvinger Taxi ifølge ham satte foten ned, Erik Torgunrud.

Han bekrefter at det ikke er noe ved hennes person eller måten hun løste opplæringen på som gjør henne uegnet som drosjesjåfør. Torgunrud forteller at han bare har godt å si om den måten hun opptrådte på som drosjesjåfør i de om lag to månedene han foresto opplæringen, og som innebar å kjøre passasjerer med ham som bisitter i passasjersetet.

Han opplevde Gustavsen som en hyggelig og serviceinnstilt sjåfør overfor passasjerene, og ifølge ham løste hun oppgavene som taxisjåfør på en god måte.

Lite trivelig sak

– At hun ikke får noen jobb har ingenting med hennes person å gjøre. Jeg har ingenting imot henne som person. Jeg synes dette er en vanskelig og lite trivelig sak, men jeg forholder meg til beslutningen som ble tatt av ledelsen i Kongsvinger Taxi, sier han.

– Du skriver i brevet ditt til NAV/Eskoleia at du vil bli frosset ut og bli dårlig likt av kollegaene dine dersom du ansetter Mona?

– Vi har et lite miljø, og det er viktig å ha et godt samarbeid. Med ledelsens beslutning kunne jeg ikke ansette henne.

Forespeilet jobb

– Er det riktig som Mona sier at du forespeilet henne 50 prosent stilling som sjåfør når hun hadde bestått kjentmannsprøven?

– Det var det vi snakket om i starten, ja.

– Du foresto opplæring og kjøring med henne i to måneder. Hvorfor kunne ikke du som har drosjeløyve fortsette med det?

– Frode Flosand i taxisentralens ledelse ga meg da beskjed om at det var bare visse sjåfører som kunne forestå slik opplæring, og at jeg ikke er blant dem, uten at jeg vet hvorfor.

Går på taterlynnet

– Hva er begrunnelsen for at Mona ikke kan ansettes som drosjesjåfør?

– Det går på lynnet til tatere, eksempelvis hvis det skulle oppstå noe i en bil, og kanskje med en annen tater i bilen.

– Hvordan fikk du vite at Mona er tater?

– Det fortalte hun meg selv etter hvert.

– Er det riktig at Flisa Taxi tok kontakt med Kongsvinger Taxi og advarte mot å ansette en tater?

– Jeg har forstått at det er kommet noen slike signaler, men dette kjenner jeg ikke noe mer til, avslutter Torgunrud og henviser videre til ledelsen ved Kongsvinger Taxi, det vil si leder Frode Flosand og trafikkleder Leif Broen.

Artikkeltags