Dette er kanskje den verste SMS-en du kan få

Amerikanske myndigheter tester ut mobilvarslingssystemet, som skal tas i bruk dersom landet står overfor et umiddelbart atomangrep eller konvensjonelt angrep. Varslingssystemet kan også benyttes i forbindelse med andre krisesituasjoner.  Foto: Brian Snyder / NTB Scanpix

Amerikanske myndigheter tester ut mobilvarslingssystemet, som skal tas i bruk dersom landet står overfor et umiddelbart atomangrep eller konvensjonelt angrep. Varslingssystemet kan også benyttes i forbindelse med andre krisesituasjoner. Foto: Brian Snyder / NTB Scanpix

Justisdepartementet skal ta stilling til om nordmenn skal kunne varsles om et eventuelt atomangrep via SMS.

DEL

[Nettavisen:] Innbyggerne på Hawaii reagerte med panikk, sjokk og redsel da det tikket inn en melding på telefonen deres en januardag i 2018. Bakteppet var den intense ordkrigen som pågikk mellom USAs president Donald Trump og Nord-Koreas leder Kim Jong-un. Begge landene er atomstater, og sistnevnte truet gjentatte ganger med å bruke dem mot amerikanske mål.

Telefonmeldingen var et varsel om innkommende ballistiske missiler mot Hawaii. Heldigvis viste det seg å være falsk alarm.

En SMS med varsel om innkommende ballistiske missiler, slik meldingen til Hawaiis innbyggere lød, er kanskje den verste meldingen du potensielt kan få. I hvert fall hvis det innebærer atommissiler som kan utslette store områder og gjøre enorme områder ubeboelig i lang tid framover grunnet radioaktiv stråling.

Norge vurderer SMS-varsling

Under Den kalde krigen var det flyalarmen og varsling via TV og radio som gjaldt hvis det skulle bryte ut full atomkrig mellom erkefiendene USA og Sovjetunionen. Ny teknologi gjør det nå mulig for at innbyggere kan motta varslinger på mobiltelefonen dersom landet er under angrep.

Hawaii har som kjent fått på plass dette nye systemet. Nå vurderer norske myndigheter å få på plass et tilsvarende system.

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) har fått i oppdrag av Justisdepartementet å utrede de økonomiske kostnadene av et sånt system.

Vi forventer at den utredningen vil være ferdig i løpet av året, og da vil det være opp til Justisdepartementet om de vil sette dette ut i livet, sier stabssjef i Sivilforsvaret ved DSB, Jørn Atle Moholdt, til Nettavisen.

– DSB har anbefalt overfor Justisdepartementet at det etableres et nasjonalt system for befolkningsvarsling via mobiltelefon. Hvorvidt det blir en SMS eller CBS (Cell Broadcast System), er ikke klart, sier Moholdt.

CBS er en metode som gjør det mulig å sende meldinger til flere mobiltelefoner som oppholder seg innen et gitt geografisk område. CBS kan sende meldinger til hele mobilnettverket og nå flere millioner mobilabonnenter på noen få sekunder.

– Dette vil i så fall bli en melding som vil komme på telefonen og opplyse om ønsket opptreden, som for eksempel å søke dekning eller evakuere et område. Det er veldig mange land i Europa, og i andre land utenfor Europa, som har innført eller utreder denne typen varslingssystemer, sier han.

Økt atomfare i 2020

Forsker Målfrid Braut-Hegghammer fikk nylig publisert en kronikk i storavisen The Washington Post. Der varsler hun om økt atomfare i 2020. Dette begrunner hun med dårlige utsikter til at atomnedrustningsavtaler mellom Russland og USA vil fornyes, økt atomspenning på Korea-halvøya og den spente Iran-situasjonen og den mulige kollapsen av den iranske atomavtalen.

Moholdt sier det er tvilsomt at Norge kan rammes av et helt uventet atomangrep, og at innbyggerne allerede vil være forberedt og informert om en økt risikosituasjon, før de får et endelig varsel om å søke dekning.

– Vi har ingen indikasjon eller tro på at det uten videre vil komme et uvarslet atomangrep, og hvor det ikke har vært en beredskapssituasjon som har eskalert. En forutsetning i alle disse ulike tiltakene er at det foreligger en klargjøringstid i bunn. I lovverket er det for eksempel krav om at tilfluktsrom skal klargjøres innen 72 timer, sier Moholdt.

– Per i dag er det disse tyfonanleggene (sirener/flyalarm red.anm.) den måten man kan varsle befolkningen på om et innkommende angrep. I beredskapsperioden vil man informere om hva disse signalene betyr, og om tid, også øve på disse.

– Vil et sånt system kunne varsle om innkommende atomangrep, Moholdt?

– I den grad man har andre varslingsmekanismer som kan oppdage innkommende missiler, så vil man kunne bruke et sånn system til å varsle befolkningen om det. Det viktigste her er å ikke skape for mye unødvendig frykt. Det er per nå ingen grunn til at man på kort sikt må forberede seg på et overraskende atomangrep i Norge, sier han.

Jørn Atle Moholdt er stabssjef i Sivilforsvaret ved DSB.

Jørn Atle Moholdt er stabssjef i Sivilforsvaret ved DSB. Foto:

Norge kan ikke oppdage ballistiske missiler

Per i dag har imidlertid ikke det norske forsvaret noe eget system til å oppdage innkommende ballistiske missiler som er på vei til å ramme norske mål. Norge må dermed basere seg på å bli varslet fra andre hold. Det framgår i rapporten «Forsvarsteknologiske trender» som er utarbeidet av Forsvarets forskningsinstitutt.

«Forsvarssystemene mot ballistiske missiler består av flere systemer og innebærer samarbeid i Nato og mellom allierte. Forsvaret har i dag ingen sensorer som kan detektere innkommende ballistiske missiler og heller ingen missiler som kan avskjære ballistiske missiler,» lyder rapporten.

Vi er nokså ubeskyttet

Stortingsrepresentant Hårek Elvenes (H) mener det er bekymringsverdig at Norge verken har sensorer, som kan oppdage innkommende ballistiske missiler, eller missiler som kan avskjære dem.

– Dette er en trussel som vi står nokså ubeskyttet mot. Missilene har kapasitet til å slå ut viktige sivile institusjoner og militærkapasiteter. Vi kan ikke være ubeskyttet mot dette, sier Elvenes til Nettavisen.

Elvenes stilte nylig skriftlig spørsmål om hvordan forsvarsminister Frank Bakke-Jensen (H) «vil se hen til at beskyttelsen mot langtrekkende missiler blir ivaretatt».

Regjeringen besluttet nylig at Norge ikke skal anskaffe sensorer eller avskjæringsmissiler som kan inngå i NATOs ballistiske missilforsvar (BDM). Forsvarsminister Bakke-Jensen svarer at beslutningen var basert på sikkerhetspolitiske vurderinger og Forsvarsdepartementets missilforsvarsutredning.

Videre svarer forsvarsministeren at «Forsvaret har i dag en begrenset evne til å skyte ned langtrekkende kryssermissiler, men ingen kapasitet til å skyte ned ballistiske missiler. Det er imidlertid bygget opp betydelige passive sikringstiltak som for eksempel fortifisering (oppnå dekning mot skade fra fiendtlige våpen red.anm.) og redundans (øke systemets pålitelighet red.anm.) i kritiske funksjoner. Gjennom de pågående og planlagte oppgraderinger av NASAMS III våpensystem (mobilt luftvernsystem red.anm.) og Evolved Sea Sparrow systemene (bakke til luft-missil red.anm.) på fregattene, samt gjeninnføring av luftvern i Hæren, vil den totale evnen mot kryssermissiler styrkes betydelig».

Enkelt forklart flyr et kryssermissil som et lite fly mens et ballistisk missil går langt i en høy bue. Begge typene kan bære atomstridshoder.

Stortingsrepresentant Hårek Elvenes (H).

Stortingsrepresentant Hårek Elvenes (H). Foto:

Jeg er ikke beroliget

– Er du beroliget av forsvarsministerens svar, Elvenes?

– Nei, jeg er ikke beroliget. Jeg skjønner at ministeren på stående fot ikke kan komme med en ferdig løsning på en trussel av nokså nyere dato – det vil si missiler som kan avfyres fra hvor som helst, uten å ha vært på norsk sjøterritorium eller norsk landjord, og som kan ramme hvor som helst i Norge. De har en enorm gjennomslagsevne og rekkevidde, sier han.

– En forutsetning for å kunne varsle (befolkningen), er at man har en overvåking og kontroll som kan gi grunnlag for at det kan varsles. Vi trenger et luftvern som kan både beskytte oss mot og detektere innkommende langtrekkende missiler. Detter er snakk om både konvensjonelle stridshoder og atomstridshoder, sier Elvenes.

Astrid Liland er beredskapssjef i Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet (DSA).

Astrid Liland er beredskapssjef i Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet (DSA). Foto:

Vurderer behovet for tilfluktsrom

Under Den kalde krigen var det stort fokus på tilfluktsrom i Norge. Denne kapasiteten er imidlertid kraftig svekket etter Sovjetunionens fall. Nå skal myndighetene igjen vurdere behovet for eventuelle tilfluktsrom for publikum ved et tenkt scenario med atomangrep på norsk jord.

– Det var en periode at det var tenkt at tilfluktsrom skulle brukes i mange krisesituasjoner. Det har man gått bort fra de siste årene. Men på grunn av den geopolitiske situasjonen har det blitt mer oppmerksomhet rundt dette med tilfluktsrom, og om det igjen skal tas inn i de operative planene, sier beredskapssjef i Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet (DSA), Astrid Liland, til Nettavisen.

– DSA, Helsedirektoratet, Forsvaret og Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) utreder nå et scenario med atomvåpen brukt på norsk jord, og ser på beskyttende, forebyggende og konsekvensreduserende tiltak. I den forbindelse vil tilfluktsrom som forebyggende tiltak bli diskutert. Dette skal presenteres på slutten av året, sier hun.


Artikkeltags