Damene er i undertall, historiene grove og jakta spennende. Ida Nymoen har jakt som største interesse. Hun er bitt av basillen.

Det er bjørnejakta som er gjevest. Men hun jakter også bever, rev, jerv, gaupe, rådyr og elg.

– Jeg kommer ikke på alt jeg, men det meste utenom fugl.

Alenetid i skogen

Hun drar fram tid alene i skogen, frisk luft, og fysisk aktivitet som argumenter. Men det aller beste er å kjenne at pulsen stiger skikkelig når det skjer noe.

Det er noe helt spesielt med å jakte bjørn. Den er stor, sjelden å se og veldig uforutsigbar i forhold til mange andre dyr. Men generelt sett er jakt så gøy fordi ingen dager er like.

– En har jo en plan på hvordan ting skal foregå, men ingen dag er lik og det dukker ofte opp nye momenter å ta hensyn til.

Ida må også dra fram at det er utrolig gøy når de først får felle bjørn, ettersom de bruker utallige timer på å trene opp hunder til bjørnejakt.

– Det er ekstra moro å se når hundene fungerer. Da har vi gjort noe riktig.

Fem elghunder

Sammen med samboeren sin har Ida nå fem elghunder. Noen av dem brukes bare til bjørnejakt, og noen til både bjørnejakt og elgjakt. Disse trenes i form av vanlig kondisjonstrening. I å kunne spore opp en bjørn, og å være tøffe nok til å stå i los.

Guttejenta fra Snålroa har fått interessen fra familien rundt, som mildt sagt er jaktinteresserte.

Påvirkningen sørget pappa og bror for.

– Stort sett alle i familien jakter, bortsett fra mamma.

Men bjørnejakt er det samboer, Ole Gjermund, som har introdusert for Ida.

Sykepleier og jeger

De bor sammen i Trysil hvor han driver med kuer og hun jobber som sykepleier.

Mesteparten av tid utenom dette går med til jakt og trening av hunder.

– Jeg synes jo at det er en sunn hobby.

Etter fire kneoperasjoner, uten spesielt gunstige utfall er det begrenset hvilke fysiske aktiviteter hun kan holde på med.

Da fotball og håndball ikke lenger var aktuelt, ble jakt største interesse, og siden har det gått slag i slag.

Det innebærer utrolig mye tid ute i skogen, så en må være glad i å være ute.

Vær og vind kan du heller ikke bry deg altfor mye om, da temperaturen kan variere med 60 grader fra revejakt til bjørnejakt.

Hvis jegeren skal forsvare jaktingen ovenfor kritikerne, så handler mye om forvaltning. Balanse i naturen er helt avgjørende. Jaktkvoter, terreng og rammer for hvilke dyr som kan jaktes i forskjellige perioder sørger for en regulering av dyrebestanden.

Ensom dame

– Et antall dyr må tas ut, ellers blir det ubalanse et sted.

Feminine sider må vike da en omgås så mange karer.

– Ja, det er forholdsvis ensomt å være dame i det miljøet her.

Samtaletemaene blir deretter, og hun er vant til å høre mye rart. Dessuten tror Ida det er viktig å tåle en trøkk, da alt av kommentarer kommer ufiltrert.

Ikke går det an å være så fin på det heller. Dusjing er sjelden et alternativ når en skal sove i ei jakthytte.

– Jeg er ei guttejente, selv om det ikke alltid ser slik ut.

Det blir mye alenetid. Og innimellom er det ikke alltid gøy å fryse på post i flere timer uten resultater. Men høydepunktene veier opp for all dødtid.

De beste opplevelsene

De to beste jaktopplevelsene ser hun helt tydelig for seg.

– Da jeg skjøt den første bjørnen i Tynset. Og den første elgen jeg skjøt på post med pappa. Det er de to gangene pulsen har vært høyest.

Men så er det en god dose terapi inne i bildet også. Fokuset flyttes fra daglig stress til jakt. En boble som er fin å gå inn i for å slippe unna mas og kjas.

Hvor mange dyr hun har skutt, er hun ikke helt sikker på. Bjørnene har hun naturlig nok kontroll over. Men antall elg, rådyr, rev og bever er uvisst.

– Jeg tør ikke si et tall. Fort gjort å skryte på seg, vet du.

Jakt er en sosial arena. De reiser rundt, og blir kjent med folk fra hele landet som deler samme interesse. Gode råd er det mange av, og det er fint for ei som mer enn gjerne hører på erfarne folk.

– Men det kan bli for mye av det gode. Ingen har peiling på alt.

Selv er hun på jakt etter å lære mer.