«Hjemsøkt» sommerperle

Artikkelen er over 3 år gammel

Folk fra hele Østlandet valfarter til Nes kirkeruiner for å «kjenne på energier». Spøkelsesjakt, med andre ord. Men de vakre ruinene er først og fremst et fantastisk sommersted.

DEL

Lokale nyheter – 5 kr for 5 uker

Ytterst på odden hvor Glomma og Vorma møtes ligger ruinene av Nes kirke med en historie helt tilbake til før 1000-tallet.

– De første kirkene som ble bygget her var stavkirker med staver og treverk. De fant spor etter stolpehullene her under utgravingene på 50-tallet. Men de eldste steinmurene her er fra 1100-tallet, forteller etnolog og lokalhistoriker Jan Erik Horgen og peker på den vestre delen av kirkeskipet.

Boblepatruljen er i Nes for å få en historietime av Horgen, og ikke minst betrakte ruinene en solfylt sommerdag – som en kontrast til den nattlige researchturen i tordenvær patruljen foretok tidligere i måneden.

At det ikke bare er et par sagnomsuste historier og myter om unaturlig aktivitet rundt de gamle ruinene er ingen hemmelighet. Det formelig bobler over av både bilder og historier på nettet. Og skal vi tro Horgen har historiene levd i mange år.

– Moren min er oppvokst rett her borte, og hun hørte det helt fra barndommen av at her var det noe rart. Og det var jo tidlig på 1900-tallet, så disse historiene har i hvert fall levd i over 100 år.

Den aller største «kjendisen» på Gamle Nes er gamlepresten Jacob Christian Finckenhagen.

Det er blitt fortalt utallige historier om en prestekledd skikkelse som vandrer rundt i de gamle ruinene nattetid.

– Det skulle vært artig å samle alle mytene og historiene om Finckenhagen, for det er nok ganske mange ulike versjoner om han og hans liv – for ikke å snakke om alle årene etter hans død. Så hvis noen har lyst til å gå løs på et sånn prosjekt hadde det vært gøy, ler Horgen.

Selv har han aldri vært ved ruinene på natten, og kan verken avkrefte eller bekrefte noe som helst.

– Det er vel kanskje noen som har opplevd noe rart her – en rev eller en kråke. Nei da, det er stygt å avdramatisere det sånn, for det er jo faktisk veldig mye historier. Han er nok ikke en mann som i så fall går igjen fordi han gjort mye gærent, men det er jo mye rart mellom himmel og jord, sier Horgen og fortsetter:

– Han var nok en skikkelig mann, og gift med Charlotta Amalia, født Hassing. De var relativt velstående, bodde på prestegården Disen og fikk blant annet en sønn som ble prest. Finckenhagen var prest her i Nes fra 1800 til 1837 da han døde 81 år gammel. Det var i den siste perioden da presten var den allmektige i bygda, og hadde mye med bygdestyret å gjøre. Blant annet i 1814 var han en veldig sentral person her i bygda. Han var nok et kjent navn allerede mens han levde.

På Finckenhagens gravstøtte, for øvrig en flott støtte i jern, som fortsatt står utenfor ruinene, har han fått benevnelsen «Jubel Olding».

– Det betyr at han var prest i over 50 år. Ordet er egentlig en nøktern beskrivelse av en som har vært embetsmann så lenge. Han var nemlig først prest i Søgne på Sørlandet før han kom hit til Nes.

Horgen forteller at samfunn som driver med «spøkelsesjakt» har søkt formelt om å få være ved ruinene om nettene, og at det er blitt gitt tillatelse til det.

– Vi har ikke hatt noe imot det. Hva de har gjort og opplevd har vi ikke lagt oss borti så lenge stedet ikke forsøples eller ødelegges.

For en perle må det forbli. Ruinene har gjennomgått massiv rehabilitering de siste årene, og framstår nå i utmerket stand – men én ting er selve ruinene, en annen ting er veien ut og området rundt. Fra E 16 ved nye Nes kirke er det skiltet ut til ruinene, og da du passerer Ullershov gård blir man nærmest hensatt til engelske «hills» og kanskje til og med en «touch» av Vestlandet på turen ut til ruinene. En anbefalt sommerperle!

– Det er et meget flott område. Jeg vil si at det er noe av det peneste på Romerike, og kanskje til og med på Østlandet, reklamerer Horgen.

Artikkeltags