Grensetjenesten får leve

Artikkelen er over 12 år gammel

Grensetjenesten - arbeidsformidlingen og informasjonskontoret for nordmenn og svensker ved Morokulien - blir permanent.

DEL

Norske Aetat og svenske arbeidsformidlingen har sammen hatt felles grensekontor siden 1997, og fra 2002 ble det videreutviklet med flere aktører og ansatte. Det var interreg-midler - EU-midler - som gjorde det mulig å utvide med to. Nå har styret bestemt at samarbeidet skal fortsette.

Etterspørselen øker

Nå er prosjektperioden over, men Grensetjenesten er en av svært få slike prosjekter som overlever videre. Det er det svenske Utrikesdepartementet og det norske kommunal- og regionaldepartementet som deler på utgiftene og lønner de fire ansatte. Eiere er norske Aetat og Länsstyrelsen i Sverige. Nå står de altså på egne nasjonale bein, uten EU-midler.

- For oss betyr det at vi kan fortsette å hjelpe folk med alle spørsmål relatert til det å bo i ett av landene, og arbeide i et annet. Vi får en rekke spørsmål knyttet til skatt, flytting, sosiale ordninger osv., og så er vi en svært viktig instans for folk som søker jobb. Og for arbeidsgivere som søker arbeidskraft her ved grensen, sier arbeidsformidler Trond Erik Grundt.

Ikke minst i disse utbyggingstider i Eda, med Olav Thons mange nye etableringer, får kontoret mange henvendelser. Arbeidsgivere ringer for å få fagfolk til kjøttdisk og delikatesse og andre funksjoner til kjøpesenteret som åpner snart. Og når Olav Thons virkelig store senter åpner i oktober, trengs det 400 til 500 personer til arbeidsoppgavene der. Det er formidabelt i små samfunn som Eidskog og Eda, og her er grensetjenesten en viktig medspiller.

«Sentralisert»

De to Aetat-ansatte, Trond Erik Grundt og Kjell Olsén, har hatt trygge jobber siden 1997, men med onsdagens vedtak er også de to informasjonsmedarbeiderne ved Grensetjenesten, Katharina Hagerud og Kikki Lindset, sikret jobb.

For få år tilbake «sentraliserte» Aetat i Oslo sin EØS-avdeling til Kongsvinger, slik at åtte saksbehandlere og to telefonoperatører kom nærmere EU, dvs. Kongsvinger og Morokulien. Behovet kom som følge av EØS-avtalen.

- Nå er vi en nasjonal ressurs behovet og trykket mot oss blir større og større. Vi reiser nå rundt og lærer opp kollegaer i Sverige, forteller Grundt. For det er mange som jobber på tvers av grensene: 32.000 jobber i Norge eller Sverige og bor i det andre landet. De fleste naturlig nok rundt Svinesund og Eda, men faktisk har 3000 stockholmsboere sin hovedinntekt fra Norge.

Artikkeltags