– Graviditeten fikk meg til å slutte

Artikkelen er over 5 år gammel

– Jeg er stolt over å ha klart å stumpe røyken nesten over natta, sier gravide Guro Høiberg Aas (26).

DEL

Mange andre mødre sliter med å greie samme endring av egen livsstil. Andelen gravide som røyker er høyere i glåmdalsdistriktet enn i Hedmark totalt, som i sin tur er høyere enn landsgjennomsnittet.

– Jeg har røyket siden jeg var 14 år, men hadde bestemt meg for at det var slutt den dagen jeg fikk et barn i magen. En samtale med fastlegen gjorde meg enda mer sikker, sier Guro, som har termin 26. september.

– Hvor vanskelig var det å slutte?

– De første to dagene var «helt pyton», men nå har jeg vært røykfri i 95 dager! Heldigvis har jeg en samboer som også sluttet samtidig, og det hjelper. Ellers er dette en avgjørelse jeg har tatt helt alene, men jeg har hentet mye oppmuntring og inspirasjon fra app'en «slutta» – og henter den opp på Iphone'n min jevnlig!

Tar røykepauser

Hun humrer litt over å tenke på egne humørsvingninger den første tida etter røykeslutten. Blant annet sto hun på butikken, og hisset seg plutselig uvant opp over en kunde som snek i køen.

– Fortsatt drømmer jeg om natta om situasjoner hvor jeg kan ta en røyk igjen, bare en eneste ... Målet mitt er å være ikke-røyker også etter at graviditeten er over, og det har jeg god tro på at jeg greier. Men det er ikke nødvendig å endre alle vaner. Jeg tar stadig turen ut på trappa sammen med røykerne på jobb for å få med meg skravlinga og det sosiale som røykere gjerne har sammen, sier 26-åringen, som arbeider i Slåstad barnehage i nabokommunen.

Jordmor Eli Skytteren er lettere fortvilet over situasjonen, vel vitende om at vi i dag har kunnskap i massevis som dokumenterer hvor potensielt skadelig det er for fosteret om mor røyker. Hun arbeider ved fødeavdelingen i Kongsvinger, men bruker ti prosent av stillingen til å være jordmor i Grue.

Til beste for fosteret

– Konsekvensene vet vi mye om. Fødselsvekten er i snitt 200 gram lavere hos en mor som røyker, selv om variasjonene er store. Det er flerdoblet risiko for akutt keisersnitt, samt for tidlig fødsel. Fosterets indre organer sliter, og må jobbe ekstra hardt grunnet nikotinbruken. Risikoen for krybbedød mangedobles - både i mors mage og i tiden etterpå. En røykende mor er noenlunde kvitt avfallsstoffene etter røykingen etter to timer, fosteret bruker tre ganger så lang tid på samme prosess.

Hun forteller også at atferden til et nyfødt barn med røykende mor ofte skiller seg klart ut: Nikotinabstinens fører til urolige og irritable spedbarn. Forekomsten av ADHD er også høyere hos «røykebarn».

– Er det ikke lett å bli litt moralsk?

– Kanskje, men jeg skjønner absolutt at å stumpe røyken faktisk er en vanskelig omveltning i eget liv for mange. Som jordmor vil mitt fokus alltid være på fosteret også. Uansett har jeg mest tro på oppmuntring og saklig, faktabasert informasjon for å få den enkelte mor til selv å bestemme seg for ta den viktige beslutningen.

– Oppmuntrer til full røykeslutt

Hun peker også på mulige seinskader etter at barnet er født. Barn av røykende mødre har langt større risiko for å pådra seg blant annet luftveislidelser og astma. Rådet fra helsevesenet er at dersom en av foreldrene røyker, bør han/hun ikke sove i samme seng som barnet.

– Jeg pleier å oppmuntre til full røykeslutt, men all reduksjon hjelper. Det er aldri for sent. Greier ikke mor å slutte i starten av svangerskapet, hjelper det likevel noe om hun slutter noen måneder senere – eller om hun reduserer mengden, mener Eli Skytteren, som også opplever at snusbruk blant gravide er blitt mer vanlig.

Bedre informasjon

Både jordmor og gravid understreker behovet for god og tidlig informasjon til gravide om røykingen. I praksis betyr det at fastlegen må innom temaet i de første samtalene med den som er gravid.

– Jeg tror mange av oss – til tross for mye fokus på temaet i mange år – egentlig ikke vet hvor skadelig røyking er for barnet. Alle mødre ønsker det beste for sine barn, og derfor tror jeg det er mulig å få ned andelen gravide som røyker mye gjennom god informasjon, tenker Guro Høiberg Aas.

Også Eli Skytteren håper at fastlegene tar ansvaret sitt på dette feltet.

– Det betyr at de må ta seg litt ekstra tid, at de må forsikre seg om at den gravide får den informasjonen som trengs – og at den gis på en ålreit måte, mener jordmor Eli Skytteren.

Artikkeltags