Gå til sidens hovedinnhold

Fra datasinke til mønsterkommune

Artikkelen er over 17 år gammel

KONGSVINGER: Kongsvinger går fra skoledata-sinke til foregangskommune Ved utgangen av 2007 vil alle barne- og ungdomsskoler i kommunen ha en datatilgang og en PC-tetthet som elever og lærere til nå bare har kunnet fantasere om.

En investering på 2,5 millioner kroner hvert år i fire år, kombinert med et alternativt dataopplegg som sparer kommunen for millioner til kostbare programlisenser, operativsystemer og maskinvare, skal sørge for at 2100 elever samt 230 ansatte i pedagogiske og administrative stillinger får en dataoppgradering av skolehverdagen vi ikke har sett maken til på våre kanter.

Dette er hovedkravene som skal være oppfylt på fire år:

* Nettverkstilgang på bredbånd fra alle klasserom og fra lærernes kontorarbeidsplasser.

* Alle elever får sin egen «elektroniske skolesekk».

* Alle elever får egen e-post.

* Alle elever får nett-tilgang.

* Alle elever får tilgang til oppdatert, pedagogisk programvare.

* Et enhetlig og samlet elevnettverk skal knytte skolene sammen.

* Alt undervisningspersonell får tilgang til kommunens og elevenes datanettverk.

* Minst 35 prosent datadekning både for lærere og elever (Maksimum tre per dataterminal).

Datasatsingen gjennomføres som et fireårig prosjekt med Trond Mæhlum som leder.

«Skolesekk»

- Data er blitt både et arbeidsverktøy og en kommunikasjonsmåte som det er viktig at skolen gjør elevene fotrolig med. Vi legger opp til at hver elev får sin egen elektroniske «skolesekk» for 10 års skolegang; en mappe der eleven kan arbeide med lekser og levere oppgaver både på skolen og hjemmefra, med samme høye datasikkerhet som kommunen legger opp til i sitt nettverk ellers. Læreren kan så rette og vurdere oppgaver fra elevene elektronisk.

- Dataterminaler blir ikke som nå stående utelukkende i egne datarom, men være tilgjengelig i vanlige klasserom for å sikre lærere og elever nettverkstilgang i enhver vanlig undervisningssituasjon. Tilgang til moderne pedagogiske programmer via Internett er en selvfølge, forteller en ivrig prosjektleder.

- Hvorfor denne storsatsingen?

- Økende krav fra myndighetene om mulighet for å gjennomføre nettbaserte eksamener og skoleprøver i framtiden, har gjort det helt nødvendig med en opprusting. Jeg var lærer med dataansvar ved Holt ungdomsskole. Det var dårlig stelt med datautstyr og lite penger til nytt. Resultatet av en sjekk ved andre skoler var heller ikke oppløftende: Gjennomgående skral maskinvare med mange forskjellige pedagogiske programmer, kraftig utgått på dato, forteller Mæhlum.

Han testet ut det alternativt systemet, SkoleLinux, ved Holt. Det fungerte over all forventning og ble tatt i bruk ved skolen i fjor. En felles henvendelse til kommunen fra datalærerne i hele grunnskolen, ga kort fortalt støtet til det fireårige prosjektet som nå så vidt er påbegynt.

Alternativ

- Det er ganske sjelden at en kommune satser på et alternativ til Windows og gjennomfører det som system ved alle grunnskolene i hele kommunen. Dette vil føre Kongsvinger til tetsjiktet når det gjelder utviklingen av data i skolen i Norge. Jeg legger ikke skjul på at dette er økonomisk motivert fordi alternativet er billigere, men resultatet vil ikke stå noe tilbake for en Windows-basert løsning, hevder prosjektlederen.

- Hvorfor ikke Windows operativsystem, som er gjengs standard i samfunnet ellers?

Gjenbruk

- En opprustning til den standarden vi snakker om her, hadde ikke vært mulig å gjennomføre til samme pris med Windows og andre Microsoft-baserte løsninger. Da måtte vi betalt kostbare programlisenser og investert i mye dyrere og nyere maskiner. Vi tar i bruk en versjon av Linux tilpasset skolebruk. Da sparer vi millioner fordi vi ikke behøver å betale kostbare lisenser, og fordi selv eldre maskiner fungerer som «nye» med dette systemet. Alle programmer ligger nemlig på en server og belaster ikke den enkelte maskin (såkalt «tynn terminal»). Derfor kan vi sette i stand brukt utstyr vi kan få eller kjøpe rimelig fra for eksempel bedrifter, forklarer Mæhlum.

Opplæring

- En slik reform handler selvsagt ikke bare om maskiner og programmer. Opplæring og oppgradering av menneskelige ressurser må følge den tekniske oppgraderingen, understreker Mæhlum. En skolehverdag med mangelfullt datautstyr har gjort at verken elever eller lærere har vendt seg til å bruke data integrert i undervisningen. Når setter vi etter hvert skolene i stand til å endre denne holdningen, sier prosjektlederen.