Eksplosiv økning i psykiatri-oppdrag for politiet

BEKYMRET: Lensmann i Sør- og Nord-Odal, Ole B. Nordvik (til venstre) og politioverbetjent Per Olaf Nordli ved Kongsvinger politistasjon slår alarm om antall psykiatri-oppdrag politiet må engasjere seg i.

BEKYMRET: Lensmann i Sør- og Nord-Odal, Ole B. Nordvik (til venstre) og politioverbetjent Per Olaf Nordli ved Kongsvinger politistasjon slår alarm om antall psykiatri-oppdrag politiet må engasjere seg i. Foto:

Artikkelen er over 5 år gammel

Aldri før har lokalt politi brukt så mye tid på å rykke ut til oppdrag som handler om psykiatri.

DEL

– De første fire månedene i 2014 har vi vært ute på 141 psykiatriske oppdrag i vaktregion Kongsvinger, altså mer enn ett hver dag. Noen av dem har vart bare en time eller to, men de fleste tar lengre tid – ikke sjelden går hele arbeidsdagen for to betjenter, forteller Ole B. Nordvik, lensmann i Nord- og Sør-Odal og Per Olaf Nordli, kriminalsjef ved Kongsvinger politistasjon.

Vaktregion Kongsvinger omfatter odalskommunene, Eidskog, Kongsvinger, Grue og Åsnes. Ofte må oppdragene tas på overtid, særlig når de foregår utenfor ordinær dagvakt.

– Utviklingen er urovekkende. Én ting er at de stjeler arbeidstid og overtidsbruk som vi gjerne ville ha brukt på å forebygge og oppklare kriminalitet. Men vel så viktig er det at dagens praksis rammer pasientene. Det er ikke noen god løsning at mennesker som egentlig trenger hjelp fra helsevesenet i stedet får besøk av uniformert politi og uniformerte biler utenfor huset sitt, mener de to.

Antall psykiatriske oppdrag har skutt i været de siste årene. I hele 2013 måtte politiet ut på 450 slike oppdrag, mens tallet året før var 290.

Sliter med samarbeid

Praksis har vært at når politiet får en slik bekymringsmelding rykker de ut til adressen og tar en såkalt velferdssjekk. Det vil si en samtale for å kartlegge vedkommendes tilstand – og behov for videre helsesjekk. Ofte innebærer det en tur videre til fastlege, og i noen tilfeller transport videre til Sanderud for observasjon og/eller behandling.

De siste årene har politiet også vært frustrert over kommunikasjonen med helsevesenet – og oppfølgingen videre.

– Vi har ikke greid å kommunisere godt nok med helsevesenet, og har opplevd at mennesker som vi mente trenger behandling har vært ute igjen på gata dagen etter. Da har det ofte vært bare timer til vi blir kalt ut til samme adresse igjen ...

Bedre dialog

Nå har politiet kommet i dialog med spesialisthelsetjenesten, og har blant annet store forventninger til at et oppsøkende psykiatri-team ved DPS Kongsvinger skal lette arbeidsbelastningen for politiet.

– Vi har også endret på egne rutiner, slik at patruljen som er ute og har tatt velferdssjekk skal skrive rapport umiddelbart. Dermed kan behandlende lege raskt sette seg inn i hva vi har observert.

– I enkelte saker vil det fortsatt være behov for bistand?

– Ja, i de alvorligste tilfellene – der det handler om mennesker som kan utgjøre en fare for seg selv eller andre – stiller vi naturligvis opp.

De roser dialogen med den psykiatriske helsetjenesten.

– Vi er optimistiske, og tror samarbeidet skal bli til hjelp for både pasienter, politi og helsevesen. Alle skjønner at det er en traumatisk og unødvendig opplevelse for et menneske med psykiatriske problemer nærmest å bli pågrepet for å få hjelp.

For politiet vil endringen frigjøre tid til å drive med andre nødvendige politioppgaver, og redusere behovet for politifolk å stille opp på overtid.

Artikkeltags