Drømmer om en levende rådhusplass

Store drømmer: Synnøve Irene Kjerstad har store drømmer, som allikevel kan være enkle å gjennomføre. Torghandel på Rådhusplassen er hennes hjertesak.

Store drømmer: Synnøve Irene Kjerstad har store drømmer, som allikevel kan være enkle å gjennomføre. Torghandel på Rådhusplassen er hennes hjertesak. Foto:

Av
Artikkelen er over 4 år gammel

Synnøve Irene Kjerstad drømmer om ukentlig torghandel med ferske, lokale matvarer, bruktmarked og muligheter for å kjøpe seg en kopp kaffe.

DEL

Debatten om den døde Rådhusplassen fortsetter på Glåmdalens hjemmesider, og Synnøve Irene Kjerstad er en av dem som har bidratt med innspill.

Torghandel

– Hva om vi kunne fått til torghandel på Rådhusplassen. I Arvika har de det, to ganger i uken, hele året. Da står det boder med grønnsaker, blomster, brød og ost der.

Et eldre ektepar selger brukte bøker, og privatpersoner kan komme og selge ting de har laget selv, eller bruktgjenstander.

Det er veldig sosialt, folk går rundt og prater med hverandre, man kan sette seg ned og kose seg med en kopp kaffe, og om sommeren er det en åpen kiosk som selger is, sier Kjerstad.

Hun tror ikke det er så mye som skal til, for at man skal kunne få til det samme på Kongsvinger.

Lokale aktører

– Det vanskeligste blir vel å få folk til å faktisk komme og stå der og selge.

Kanskje det går hvis man kunne få stå der gratis, man kunne begynt med en dag i uka, og fått lokale bedrifter til å være med. Alt skal jo være så kortreist nå, sier hun.

Nå håper Synnøve Irene Kjerstad at kommunen og lokale aktører kunne tenke seg å bidra til å gjøre om Rådhusplassen til en attraktiv markedsplass.

– Det er jo en flott måte å få vist fram produktene sine på, og for at folk kan bli kjent med kulturen i distriktet.

Du ser jo bare hvor mye folk det er på torget når det er matmarked her, sier hun.

Nærmat

– Tenk, så fint det kunne blitt!

Å være med på torget var noe av det morsomste jeg visste da jeg var liten. Å kunne ta seg en tur på torget, gå rundt og se, kjenne og lukte på matvarene, og prøvesmake produktene så du vet hva du kjøper.

Alt er blitt så stort, og folk er så stressede og forkavede, de går bare på en stor kjedebutikk og plukker de det skal ha.

Jeg tror det ligger i tiden at folk vil tilbake til det som engang var, med slaktere, fiskehandler, bakeri og grønnsakshandler. Da er jo torghandel perfekt, sier Kjerstad.

Utfordringer

Om det faktisk er mulig å gjennomføre, det er hun usikker på.

– Jeg vet ikke hva det er som gjør at det stopper opp. Det er lett å sitte å prate om, og folk engasjerer seg, men hvor mye er de egentlig villig til å bruke tiden sin på dette?

Jeg tror at det er vanskelig å få samlet folk i Kongsvinger, særlig fordi at Glomma deler byen i to, og vi får to sentrumskjerner.

Men hva om vi kunne prøvd en gang, eller en dag i uka, bare for å se om det er noe som hadde slått an?

Det går an å se på andre byer, som for eksempel Arvika, for å se hva som fungerer og ikke, og så kunne Kongsvinger funnet sin egen vei ut ifra det. Det finnes så mye fin mat og fine produkter i distriktet, som hadde vært flott å få vist fram på et slikt marked, sier Kjerstad engasjert.

Positiv kommune

Kjetil Lein ved Kongsvinger kommune forteller at kommunen er positive til å leie ut Rådhusplassen.

– I utgangspunktet tar vi betalt når vi leier ut plassen til de som ønsker å drive kommersielt, men dersom noen ønsker å arrangere noe av idealistisk art, for eksempel for foreninger eller idrettslag, så leier vi ut plassen til svært gunstige betingelser (gratis).

Om noen har lyst til å sette i gang med noe større, slik som kremmertorget, så tilbyr vi å låne ut Rådhusplassen gratis i en periode, slik at man får testet om prosjektet er levedyktig.

Som offentlig myndighet er vi positive til at det skjer noe for innbyggerne våre, og vi stiller oss på tilbudssiden for at det skal være mulig å få til litt liv og røre i sentrum.

Det hadde vært aller best med et konsept der flere gikk sammen om dette, men vi får nesten ingen henvendelser.

Dersom bøndene i området gikk sammen om å arrangere bondens marked, for eksempel, skulle de fått låne plassen gratis.

Det kan være en langsiktig verdi ved å gjøre seg kjent og markedsføre produktene sine slik, sier Lein.

Artikkeltags