Advarer mot useriøs pengeinnsamling

ADVARER: Innsamlingskontrollens daglige leder Børre Hagen advarer mot å la seg lure av innsamlingsorganisasjoner. - De som ringer er hyggelige og utspekulerte, og presenterer tiltak folk ikke vil la være å støtte, sier han.

ADVARER: Innsamlingskontrollens daglige leder Børre Hagen advarer mot å la seg lure av innsamlingsorganisasjoner. - De som ringer er hyggelige og utspekulerte, og presenterer tiltak folk ikke vil la være å støtte, sier han. Foto:

Av
Artikkelen er over 5 år gammel

Innsamlingskontrollen mener Kongsvinger og omegn er mekka for luguber innsamling av veldedighetskroner.

DEL

– Påfallende mange av de organisasjonene vi får klager på, eller henvendelser angående manglende seriøsitet, har postadresser på eller rundt Kongsvinger, sier administrasjonssekretær Ingrid M. Krystad i Innsamlingskontrollen.

Innsamlingskontrollen ble opprettet som bransjens frivillige organ for selvjustis for å få bukt med useriøse aktører, og alle innsamlingsorganisasjoner med revisorgodkjent regnskap kan opprette seg i registeret. Forutsetningen er at minst 65 prosent av pengene som samles inn går til det markedsførte formålet.

Mange aktører

Følgende insamlingsorganisasjoner er tilknyttet Kongsvinger-området og ikke med i registeret:

  • Foreningen Våre Barn
  • Foreningen Direkte Bistand
  • Childcare Norge
  • Foreningen Norges Barn
  • School 4 Life

De tre førstnevnte opprettet postboks rett ved siden av hverandre med postnummer 2205. Foreningen Norges Barn har postboks et annet sted i byen, mens School 4 Life er registrert med adresse på Matrand i Eidskog.

Daglig leder i Innsamlingkontrollen, advokat Børre Hagen, advarer mot disse organisasjonene.

– Giverne bør være påpasselige og skeptiske mot organisasjoner som henvender seg til offentligheten og ikke er registrert hos oss. Å ikke være i vårt innsamlingsregister, er typisk for organisasjoner som ønsker å gå under radaren og ikke gi innsyn i virksomheten og regnskapet, sier Hagen.

– Kakesmuler

Flere av de som ikke står i Innsamlingsregisteret, benytter seg av teleselskap for å samle inn penger. Etter hva Glåmdalen erfarer, er det ikke uvanlig at rundt 80 prosent av veldedighetskronene stopper opp allerede her – og går rett til teleselskapene.

– Dersom en gir 100 kroner til veldedighet, har giveren en forventning om at det vesentlige går til formålet. Ikke at teleselskapet tar 80–90 kroner av gaven. Dessuten har innsamlingsorganisasjonene sine egne kostnader, og da blir antageligvis resten av pengene spist opp før de går til gode formål i det hele tatt. Vi snakker ikke lenger om et kakestykke, men i beste fall kakesmuler til det formålet en skal tjene, analyserer Børre Hagen.

Han er redd for at penger som ellers kunne tilfalt seriøse organisasjoner går til det han kaller «sjarlataner» i bransjen.

– Da blir det mindre penger til hjelpearbeid. Hadde giverne vært klare over dette, hadde hele grunnlaget for innsamlingsarbeidet til de useriøse organisasjonene tørket inn. Felles for alle useriøse organisasjoner er at hevder å jobbe for formål en ikke kan være uenig i: barn, sykdom og sult.

Ingen respons

Glåmdalen har forsøkt å komme i kontakt med styrelederen for Foreningen Direkte Bistand, Vegar Johansen, både på telefon og mail. Henvendelsene er ikke besvart på en uke. Heller ikke en e-post til deres kundeservice er besvart. Vegar Johansen er også styreleder i Childcare Norge, som heller ikke har besvart våre spørsmål. Det samme gjelder Foreningen Norges Barn, der Lasse Øverlier fra Gjøvik er styreleder.

Foreningen Våre Barn besvarer imidlertid Glåmdalens henvendelser. Foreningen mener Innsamlingskontrollen har for høye krav, og sier teleselskapet på Kongsvinger tar rundt 80 prosent av veldedighetspengene.

Også School 4 Life stiller seg uforstående til mistanken om at de driver useriøst innsamlingsarbeid.

– Slutt å gi!

Børre Hagen i Innsamlingskontrollen er svært skeptisk til denne holdningen.

– Hvis en brenner for å støtte fattige på Filippinene, burde en heller drive sin virksomhet gjennom organisasjoner som gir større inntjening. Når en samler inn penger fra givere, er det en selvfølge at en må ha regnskap og ekstern kontroll. Når en baserer virksomheten på tillit, må en også kunne gjøre rede for pengebruken. Hvis de ikke er åpne, vil jeg betegne dem som useriøse. Det er ikke tilfeldig at de ikke vil opplyse om deres virksomhet. Folk må være sitt ansvar bevisst og slutte å gi penger til slike organisasjoner.

Innsamlingskontrollen vil i 2014 lage en «svarteliste» for useriøse organisasjoner. Denne vil offentliggjøres på Innsamlingskontrollens nettsider. Daglig leder Børre Hagen håper dette vil øke folks bevissthet.

– Mye av problemet er at giverne ikke er våkne. Folk gir ukritisk og givernes naivitet muliggjør denne virksomheten. Det er ikke sikkert at all telemarketing er like gal, men stort sett dreier det seg om organisasjoner der innsamlingsbeløpet slettes ikke står i forhold til det som havner til formålet, advarer han.

Artikkeltags