Gå til sidens hovedinnhold

Åbogens 150 jernbaneår

Artikkelen er over 7 år gammel

September 1864: I en sky av damp pruster lokomotivet seg i gang med historiens første plankelass på jernbane fra Åbogen stasjon.

– Akkurat denne hendelsen for 150 år siden ble starten på en ny epoke som fikk stor betydning for hele regionen, ikke bare Åbogen, sier Gunnar Bakken, og titter fram mellom PC og lagringsdisker. Der har han historiske dokumenter, bilder, og annen dokumentasjon rundt denne viktige hendelsen.

Da resten av grensebanen ble åpnet i 1865, hadde trelasttransporten fra Åbogen allerede vært i drift i cirka ett år.

Rask utbygging

Utbyggingen gikk forbausende raskt. Den tok til i slutten av august 1863 med ingeniør Carl Abraham Pihl i spissen. Bare 13 måneder senere tøffet planketoget de 3,2 milene til Kongsvinger og videre mot Oslo for utskiping.

Det høye utbyggingstempoet var ikke tilfeldig. Sterke næringsinteresser trykket på, som Johan Bratt; stor skogeier, tømmerhandler, – og aksjonær i utbyggingsselskapet.

Åbogen var strategisk viktig også før dette, både som trafikknutepunkt langs hovedveien mellom grensen og Kristiania, med kisel-gruvedrift til glassproduksjon på 1700-tallet, og militærstrategisk siden 1700-tallet (skansen på Kongstorp 1710, og «Posteringen» 1717) med forlegning av inntil 300 mann, med stor betydning for bosetting og handel.

Men uttransport av områdets suverent største ressurs, tømmer, var ikke like enkelt.

– På Åbogen hadde de verken Glomma eller noen Soot-kanal til fløting. Derfor ble trelast fraktet med hest. Tømmer ble grovskåret på lokale bruk for å få ned volum og vekt, og lesset opp for transport med hest, med de vekstbegrensninger det ga, forklarer Bakken.

Med jernbaneforbindelsen ble det helt andre forhold, og et blomstrende næringsliv. Hestetransporten forsvant ikke helt, for nå ble tømmer fraktet til Åbogen stasjon både fra Austmarka-området og et stort omland ellers.

Dermed økte behovet for oppstallingsplasser og overnatting.

Hestetransport

– Tenk bare på hestetransporten. På det meste skal det ha vært stallkapasitet for 110 hester, på det meste opp mot 130; de fleste i en kjempestall på det nordre Åbogen-feltet ved Løvenskiold-saga, forteller Bakken.

Bildene til denne artikkelen (unntatt postkortet fra Åbogen stasjon), og mange flere, tok sjefen for utbyggingen av grensebanen, Carl A. Pihl. I tillegg til å være ingeniør, var han ivrig hobbyfotograf med skolering fra England.

– Pihls bilder og sirlige tekstdokumentasjon har uvurderlig historisk betydning, mener Gunnar Bakken, Han og broren Kai kom over materialet under tømming av et dødsbo i 2012. Dette funnet ga støtet til at materialet nå er systematisert og lagret digitalt.

I kveld inviterer Bakken og Åbogen vel til informasjons- og mimremøte om jernbanejubileet i Åbogen bygdehus.

Kommentarer til denne saken