Livsmestring på timeplanen

Positive elever: Folkehelse og livsmestring skal inn som emner i skolen.

Positive elever: Folkehelse og livsmestring skal inn som emner i skolen.

Av
DEL

«Folkehelse: Den nye oljen», skriver sjefredaktør Bjørnar Olsen i Tidsskrift for norsk psykologforening på lederplass, dette begrunnet i de enorme innsparingene for samfunnet dersom folk er friskere. Han kommer med et par eksempler: Hvis nordmenn hadde fulgt de offisielle kostholdsrådene hadde vi spart 154 milliarder kroner. Og, ifølge professor emeritus i helsepsykologi Arne Holthe ved Universitetet i Oslo, er den totale samfunnskostnaden knyttet til psykiske lidelser 290 milliarder kroner. Dette er årlige kostnader.

Selv om man naturligvis aldri får disse kostnadene i null, sier det seg selv at det er enorme summer å spare på en friskere befolkningen. I lys av dette er det helt naturlig at «Folkehelse og livsmestring» fra 2020 kommer inn som et eget emne i skolen. Skoleelevene vi møtte for å snakke om de nye emnene, var positive. Økt fokus på psykisk helse i flere fag kan bidra til å bedre hverdagen, var gjennomgangstonen.

«Gode liv i eit trygt samfunn» er tittelen på folkehelsemeldingen statsråd Åse Michaelsen la fram i april. Innføringen av «folkehelse og livsmestring» som eget emne i skolen framstår logisk i kjølvannet av denne. Ambisjonen er at elevene skal få en bedre psykisk helse, og en større verktøykasse med seg når de går inn i voksenlivet. Gode intensjoner, altså.

Nå står det som så ofte ellers på gjennomføringen. De nye emnene blir ikke egne fag, men skal innlemmes i de eksisterende. Elevene vi snakket med i Kongsvinger støtter denne måten å gjøre det på, men det stiller samtidig krav til lærere og skoleledere som skal gi dette nødvendig plass i hverdagen.

Artikkeltags