Ber justisministeren la Alidas mor få bli i Norge

UTREISEFRIST: Bwalya Musanshiko har fått utreisefrist 5. juli. – Datteren Alida står i valget mellom å miste mor som omsorgsperson eller å miste rettighetene som norsk statsborger, sier Karin Andersen.

UTREISEFRIST: Bwalya Musanshiko har fått utreisefrist 5. juli. – Datteren Alida står i valget mellom å miste mor som omsorgsperson eller å miste rettighetene som norsk statsborger, sier Karin Andersen. Foto:

Artikkelen er over 2 år gammel

Stortingsrepresentant Karin Andersen (SV) har stilt spørsmål om Alidas sak til justisminister Tor Mikkel Wara (Frp).

DEL

– Moren til Alida har begått en alvorlig feil, men det skal ikke trumfe ungens rettigheter. Vedtaket rammer barnet veldig hardt. Hun står i valget mellom å miste mor som omsorgsperson eller å miste rettighetene som norsk statsborger, sier stortingsrepresentant Karin Andersen (SV).

I forrige uke skrev RB om Alida Natasha Brøyn (8), som har en zambisk mor og norsk far. Alida er norsk statsborger, født og oppvokst i Norge og har aldri vært i Zambia. Likevel kan hun bli nødt til å flytte til Afrika.

Alidas mor, Bwalya Musanshiko, har fått utreisefrist 5. juli i år. Familien har bestemt seg for å ta saken til menneskerettighetsdomstolen.

Sendte spørsmål til justisministeren

Tirsdag sendte Andersen inn et spørsmål til justis-, beredskaps- og innvandringsminister Tor Mikkel Wara (Frp). Andersen ber ham om å sikre at utsendingen av Alidas mor settes på pause fram til menneskerettighetsdomstolen har behandlet saken.

Svarfrist på slike skriftlige spørsmål er seks virkedager.

Les hele spørsmålet nederst i artikkelen.

Oslo  20170919.
Karin Andersen blir Stortingets  eldste kvinne. Her da SVs stortingsgruppe samlet seg for første gang etter valget.
Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix

Oslo 20170919. Karin Andersen blir Stortingets eldste kvinne. Her da SVs stortingsgruppe samlet seg for første gang etter valget. Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix Foto:

Andersen sier at det å sende Alida til Zambia kan påføre henne smerte.

– Alida har bodd hele livet sitt i Norge og det er det eneste landet hun har tilknytning til. Nå må justisministeren la hensynet til barnet veie til hennes fordel, sier Andersen.

Vil endre Utlendingsloven

Sammen med Torhild Brandsdal (Krf) har Andersen også foreslått å utrede andre reaksjonsformer enn utvisning og innreiseforbud ved brudd på Utlendingsloven. Dette forslaget ble vedtatt på Stortinget i mars og regjeringen skal utrede saken.

Alternative reaksjoner kan for eksempel være bot, fengselsstraff eller utsettelse av lovlig opphold eller statsborgerskap.

I utredningen viser de til at vedtak om utvisning kan ramme familier hardt.

– Alternative reaksjonsformer er særlig viktig når barn er involvert. Det er veldig alvorlig å splitte familier, sier Andersen.

Dette er saken

  • Alidas mor, Bwalya Musanshiko, kom til Norge fra Zambia i 2008.
  • I 2009 fikk hun datteren Alida (nå åtte år), som er norsk statsborger.
  • Ved ankomst til Norge oppga Musanshiko feil identitet, noe som anses som et grovt brudd på Utlendingsloven.
  • Asylsøknaden hennes ble avslått. Hun har klaget på avslaget til Utlendingsnemnda (UNE) flere ganger.
  • Etter det siste avslaget i 2015 tok familien saken til retten. Tidligere i år fikk UNE medhold i Lagmannsretten.
  • Familien ville anke til Høyesterett. I mai i år ble det kjent at Høyesterett ikke vil behandle saken.
  • Utreisefristen er satt til 5. juli i år.
  • Familien vil nå ta saken videre til Menneskerettighetsdomstolen.

Andersens spørsmål

Her er spørsmålet Karin Andersen har sendt til justisministeren:

«Stortingets president

Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål til skriftlig besvarelse til justis-, beredskaps- og innvandringsministeren:

En norsk statsborger på snart ni år risikerer nå å bli skilt enten fra sin mor som har vært omsorgsperson, eller sin far som er norsk. Far mener barnet har det best hos mor. Saken er at mor er blitt utvist fra landet. Saken vil nå bli fremmet for Menneskerettsdomstolen i Strasbourg. Norge har forpliktelser overfor henne både som statsborger og etter barnekonvensjonen som må tillegges mest vekt. Vil statsråden sikre at utsending stilles i bero inntil EMD har behandlet saken?

Bakgrunn:

Moren til barnet kom til Norge for å finne jobb. Da hun kom til Norge oppga hun feil identitet. Etter to år gikk hun selv til politiet og fortalte at hun hadde oppgitt feil navn og nasjonalitet. Å oppgi uriktig identitet anses som et grovt brudd på Utlendingsloven. Søknaden om asyl ble dermed avslått og hun har fått pålegg om utreise.

Avslaget har blitt påklaget til Utlendingsnemnda (UNE) flere ganger, senest i 2015. Siden har saken gått i rettssystemet.

Barnet blir nå dermed enten nødt til å velge mellom å flytte sammen med mor, eller bo i Norge med far.

Barnets rettigheter som norsk statsborger synes å ikke være hensyntatt i vurderingen. Barnet har kun tilknytning til Norge både som statsborger og det faktum at det er her hun har bodd hele livet. Hun har også meget sterk tilknytning til mor som har vært omsorgsperson hele livet hennes.Det er helt umulig å se hvordan barnets beste kan være ivaretatt i denne saken og minne om en tilsvarende sak, «Maria-saken», der Høyesterett behandlet saken og ga medhold i at mor fikk bli i Norge for barnets beste.

Det er også grunn til å minne Regjeringen om at Stortinget har nå vedtatt at regjeringen må utrede og finne andre reaksjonsformer i slike saker der barn blir alvorlig berørt.»

Få nyhetene rett på din mobil

Trafikkaos? Storbrann? Ny ordfører? Nå kan du bli varslet om de viktigste nyhetene fra Glåmdalen direkte på din mobiltelefon.

Det er enkelt og det er helt gratis. 

Artikkeltags