[Nettavisen] De siste årene har jaktflåtten blitt oppdaget her til lands, men også ved mange yndede turistdestinasjoner i Europa - er denne flåtten å finne.

Jaktflåtten, eller Hyaloma marginatum som den også kalles, er utbredt i de sørlige delene av Europa, i Midtøsten og i de nordlige delene av Afrika, men har ingen levedyktig bestand i Norge.

– Jaktflåtten er vanlig å påvise på trekkfugler som ankommer Norge. Både eldre og nyere studier viser dette. Arten transporteres til Norge med fugler hver eneste vår, men klimaet i Norge er for kaldt til at arten klarer å danne faste bestander her, sier Arnulf Soleng til Nettavisen.

Soleng er seniorforsker ved seksjon for skadedyrkontroll hos Folkehelseinstituttet.

Jakter på en vert å suge blod av

Det kledelige navnet jaktflått har flåtten fått fordi den skiller seg markant fra de tradisjonelle flåttartene vi er vant med normalt sett.

– I motsetning til skogflåtten som sitter i ro og venter på at et dyr skal komme forbi så jakter jaktflåtten på en vert å suge blod av. Larvene til jaktflåtten sitter dessuten på verten i opptil 26 dager (i underkant av en uke for skogflått), noe som gjør at de kan transporteres over lange avstander på fugler, sier Soleng.

Bærer med seg dødelig virus

Men, hva er det som gjør at akkurat jaktflåtten har fått rykte på seg for å være så ille?

– Jaktflåtten er hovedvektor i Europa for viruset som gir Krim-kongo-feber, sier Soleng.

Den er altså den fremste bæreren av viruset som gir den dødelige sykdommen Krim-kongo-feber.

En blodig sykdom

Og det er en sykdom man ikke vil ha.

«Sykdommen utvikler seg raskt med feber, muskelsmerter, hodepine, svimmelhet, såre øyne og lysskyhet. Senere symptomer er magesmerter, psykiske reaksjoner og blødninger under huden og fra kroppens ulike åpninger. Sykdommen har en letalitet på 20-30 prosent» skriver FHI i sin smittevernveileder om sykdommen.

Den svenske virusforskeren Ali Mirazimi sier til Aftonbladet at Krim-kongo er en mye mer blodig sykdom enn ebola.

– Det er noe som vi lærte under den store ebolaepidemien i 2014 i Vest-Afrika, der var det ikke alle smittede som kom i den bløderfasen, og de som kommer dit blør ikke så mye. Blant pasienter som får Krim-kongo, både Tyrkia og Kosovo, de blør veldig mye.

Flåtten og viruset sprer seg

De senere år har man sett en fremvekst av jaktflåtten, og den er blitt oppdaget steder den tidligere aldri har ferdes før.

– Vi ser mer og mer av den i verden, noe vi tror har med klimaendringene å gjøre. Flåtten trives bedre og bedre i andre områder enn før. Når flåtten flytter på seg og etablerer seg, så kan man risikere at enkelte av dem bærer på smitte, og at det er en risiko for at smitten sprer seg blant jaktflåtten. En flått kan legge 1000 egg, så er en jaktflått smittet - kan 1000 nye plutselig bære viruset.

– I 2002 hadde man nesten ingen tilfeller av Krim-kongo i land som Tyrkia, men nå rapporterer de kanskje om 1000 tilfeller hvert år.

Han forklarer at man også rundt Madrid i Spania siden 2017 hvert år oppdager tilfeller av smitte.

Finnes ingen vaksine ennå

I skrivende stund finnes det ingen vaksine eller medisin som beskytter mot den potensielt dødelige virussykdommen, men det gjøres arbeid på området og man håper å ha en vaksine klar om noen år.

– Bør man være urolig?

– Man trenger ikke være urolig for denne sykdommen i Norge ettersom vi ikke har bestander av jaktflått her i landet, sier Soleng.

Den svenske eksperten sier derimot at man kanskje bør være litt ekstra varsom om man reiser til områder der man vet at jaktflåtten er utbredt.

– De områdene man vet de finnes, der skal man være forsiktig når man er ute i naturen eller man er i kontakt med dyr eller syke mennesker, sier Mirazimi til Aftonbladet.

I Øst-Europa, Tyrkia, Spania og visse deler av Hellas mener den svenske virusforskeren at man skal være litt ekstra forsiktig.

Russiske Ria Novosti meldte tidligere i sommer at det også var oppdaget jaktflått sør i Russland og i Ukraina.