(Nettavisen) Etter en lang vinter er det ikke rart nordmenn er giret når solstrålene først titter frem, og mange er på jakt etter å friske opp en gusten vinterhud.

At solfaktor 15 anbefales i Norge og solfaktor 30 i Syden er noe mange vet, men det kan være fristende å droppe solkremen i jakten på en etterlengtet brunfarge.

– Er det slik at solkremen hindrer deg i å bli brun?

– Nei, det stemmer absolutt ikke, forteller hudlege ved Aleris Strømmen, Mari Skylstad Kvernebo.

Hun forklarer at solkremens effektivitet er et laboratoriemål der solfaktor 15 blokkerer 93 prosent av UVB-strålene, solfaktor 30 blokkerer 96 prosent og solfaktor 50 blokkerer 98 prosent av UVB-stråler.

– I det virkelige liv smører man oftest mindre mengde, og man klarer aldri å blokkere solstrålene helt. Så man blir fortsatt brun, selv om det tar litt lenger tid. I tillegg unngår man forhåpentligvis å bli rød underveis, og solforbrenning er det verste for huden.

Den vanligste feilen

Se for deg en typisk sommermorgen. Er du blant dem som ser sola, smører deg før du går og så lar solkremen ligge resten av dagen? Da er du ikke alene.

– Noen smører på et lag om morgenen og så er de ute hele dagen. Det er faktisk slik at etter noen timer er man mye mindre beskyttet mot solen. Det er der man absolutt slurver mest, den fellen går mange i, forteller hudlege Skylstad Kvernebo.

For så snart du har smurt deg, begynner allerede solkremen å utsettes for slitasje. Du svetter, berører huden, gnisser inntil klær, håndklær og sofaer, kanskje bader du eller er i annen aktivitet.

Derfor er rådet dette:

Bruk solkrem tilsvarende en teskje i ansiktet og en håndfull til kroppen, og smør deg inn på nytt hver andre til tredje time.

– Det aller, aller viktigste er at man smører seg ofte. Smør heller faktor 15 mye og ofte, enn faktor 50 i et tynt lag sjelden.

I tillegg er et godt råd å beskytte seg med klær, caps eller solhatt. Skal du være veldig lenge ute i sola, er rådet å bruke klær som beskyttelse, eller oppsøke skygge for å få pauser fra solen.

–Mange vet ikke at 30 prosent av strålingen treffer deg under en parasoll også. Så sitter du under en parasoll i Syden for eksempel, så kan du få ganske mye stråling på deg. Du bør også ha solkrem i skyggen, påpeker hudlegen.

– Noen kremer inneholder en rekke problematiske stoffer

Forbrukerrådet er blant de som er opptatt av innholdet i solkrem, og de har tidligere vært ute og sjekket en rekke ulike merker på vegne av forbrukerne.

– Det finnes svært mange forskjellige solkremer å velge blant – på godt og vondt: Det aller viktigste er å smøre seg før man skal ut i finværet, men som forbruker kan det være vanskelig å skille dem fra hverandre om man ønsker å velge en solkrem uten problematiske stoffer, mener Gunstein Instefjord, leder for forbrukerpolitikk i Forbrukerrådet.

Han forteller at det er stor forskjell mellom både merker og enkeltkremer.

– Noen inneholder en rekke problematiske stoffer, andre inneholder ingen problematiske stoffer, forteller Instefjord.

Instefjord og Forbrukerrådet er opptatt av å informere forbrukerne om at det finnes produkter med allergifremkallende stoffer, miljøskadelige stoffer og mistenkt hormonforstyrrende stoffer, slik at forbrukerne har mulighet til å styre unna problematiske stoffer når de kjøper solkrem.

En ting som skiller ulike solkremtyper, er om de inneholder såkalt kjemisk eller naturlig solkremfilter.

– Kjemiske solfiltre er filtre hvor et kjemisk stoff beskytter mot solens UV-stråler, mens i fysiske filter er det partikler/strukturen i kremen som beskytter deg mot UV-strålene, forteller Instefjord og fortsetter:

– En del kjemiske solfilter er mistenk hormonforstyrrende stoffer. Vi anbefaler sårbare grupper som barn og gravide å heller velge produkter uten disse mistenkte hormonforstyrrende stoffene.

Når det kommer til hvilke solkremer som kan inneholde stoffer som kan være allergifremkallende, miljøskadelige eller mistenkt hormonforstyrrende, mener Instefjord det for den gjengse forbruker er lett å la seg forvirre om man leser ingrediensene på pakningen.

Heldigvis er det er en annen ting man kan se etter om man vil være på den sikre siden.

– Dette gjelder en rekke stoffer med kompliserte kjemiske navn som de færreste av oss klarer å gå rundt og huske på til daglig.

– Det enkleste tipset er derfor å velge en svanemerket solkrem, de inneholder ikke mistenkte hormonforstyrrende stoffer.

Forbrukerrådet har i år testet en rekke solkremer for slike stoffer og resultatet er nå klart. Finner du din solkrem på listen under?

Forbrukerrådets solkremtest: Seks på topp og tolv på bunn

Forbrukerrådet har sommeren 2022 gjennomført en test av 24 solkremer med fokus på hvilke kremer som inneholder stoffer som kan gi allergi og kjemikalier som er mistenkt hormonforstyrrende.

Disse seks solkremene får toppscore fra Forbrukerrådet:

  • Avivir - Aloe vera sun lotion SPF 30
  • Derma - Sun lotion SPF 30
  • Ecooking - Solcreme til kroppen SPF 30
  • La Roche-Posay - Anthelios hydrating lotion SPF 30
  • Meraki - Sun lotion pure SPF 30
  • Änglamark - Sunlotion SPF 30

Ingen av produktene over hadde planteekstrakter som kan gi allergi, parfymestoffer, allergifremkallende stoffer, miljøskadelige stoffer eller mistenkte hormonforstyrrende stoffer.

Disse tolv solkremene får bunnotering fra Forbrukerrådet:

  • ACO - Sun lotion SPF 30 (med mistenkt hormonforstyrrende stoffer)
  • Annemarie Börlind - Sun care sun fluid SPF 30 (med parfyme, med miljøskadelige stoffer, med mistenkt hormonforstyrrende stoffer)
  • Avène - Spray SPF 30 (med parfymestoffer, med miljøskadelige stoffer)
  • Calypso - Once a day SPF 30 (med miljøskadelige stoffer, med mistenkt hormonforstyrrende stoffer)
  • Clarins - Sun care cream SPF 30 (med parfyme, med miljøskadelige stoffer, med mistenkt hormonforstyrrende stoffer)
  • Lancaster Sun Beauty Sun protective water SPF30 (med parfyme, med miljøskadelige stoffer, med mistenkt hormonforstyrrende stoffer)
  • Nivea - Sun Sensitive immediate protect+ SPF 30 (med miljøskadelige stoffer, med mistenkt hormonforstyrrende stoffer)
  • P20 Riemann - Spray SPF 30 (100 ml) (med mistenkt hormonforstyrrende stoffer)
  • Piz Buin - Tan & protect sun lotion SPF 30 (med parfymestoffer, med miljøskadelige stoffer, med mistenkt hormonforstyrrende stoffer)
  • Rituals - The ritual of karma sun protection milky spray SPF 30 (med parfymestoffer, med miljøskadelige stoffer, med mistenkt hormonforstyrrende stoffer)
  • Tromborg - Deluxe sun protection SPF 30 (med parfymestoffer, med planteekstrakter som kan gi allergi, med miljøskadelige stoffer, med mistenkt hormonforstyrrende stoffer)
  • Vichy - Cell protect water fluid spray SPF 30 (med parfymestoffer, med mistenkt hormonforstyrrende stoffer)

Om testen: Testen er en deklarasjonstest. Det betyr at det gjøres en gjennomgang av kjemikaliene som står på ingredienslisten for å se om de er allergifremkallende, miljøskadelige eller mistenkt hormonforstyrrende.

Det er ikke gjort en laboratorieanalyse, og solkremen er ikke testet for faktor.

Kilde: Forbrukerrådet.

Slik forstår du tegnene på solkremtuben

Du har kanskje en fast faktor du pleier å kjøpe, men vet du egentlig hva som er forskjellen mellom solfaktor 15, 20 eller 50?

Vel, når det kommer til solfaktor er regelen ganske enkel:

– Solfaktoren sier hvor mange ganger lenger man kan være i sola uten å bli solbrent, sammenlignet med om man ikke har noe solbeskyttelse. Hvis man tar utgangspunkt i en solfaktor på to, betyr det at du kan være dobbelt så lenge i solen uten å bli brent som hvis du ikke hadde på solfaktor, forteller Skylstad Kvernebo.

Derfor er det ikke så store forskjeller om du velger en faktor 30 eller 50, og spesielt på grunn av at du må smøre på på nytt hver andre til tredje time.

– Betyr det at det ikke er noen grunn til å kjøpe faktor 50?

– Jo, de som har veldig lys hud, som har hatt hudkreft og solskader bør absolutt «makse» effekten av det de kan få.

Noen faktorer har plusstegn bak seg. Det er fordi det i Norge ikke er lov å promotere produkter med faktor over 50, selv om det er i salg. Derfor kan en faktor 50+++ bety at du har en faktor på opp mot 60. På verdensbasis selges solkrem med faktor langt over 50.

På en solkrem-tube står det alltid en rekke typer informasjon, og det er merket av UVA og UVB, som er to typer stråling du får i naturlig sollys.

Men hva betyr det egentlig?

UVA-strålene bruner pigmentet du allerede har i huden fra forrige gang du var i solen, men stimulerer ikke til nydannelse av pigment.

– Solarium gir UVA-ståling. Soler du deg i solarium i april og du ikke har vært i sola siden august, så bruner du kun restene av brunfargen du har i huden. I tillegg gir UVA en veldig aldring av huden og øker risikoen for hudkreft, forteller hudlege Skylstad Kvernebo.

UVB-strålene stimulerer til at det skapes ny farge i huden.

– Pigment er små fargekorn som legger seg beskyttende rundt cellekjernen, og skal sørge for at strålingen ikke treffer DNA-et og gir DNA-skade.

Faktoren på tuben angir UVB-beskyttelsen. Faktor 50 betyr at det er høy beskyttelse mot UVB, og er faktoren 15-20 er det normal og god beskyttelse mot UVB.

UVA angis ikke som et tall på pakningen, slik som UVB. Derfor kan det stå en ring rundt UVA på pakken, for å vise at UVA-beskyttelsen også er høy.

Skylstad Kvernebo trekker frem solarium som en versting, fordi der utsettes du for store mengder UVA-stråling.

– Solarium er skummelt, fordi du stråler helt ubeskyttet hud, altså du har ikke noe ekstra beskyttelse mot strålingen.

Så om du tar solarium for å få solingsgrunnlag til sydenturen eller de første soldagene her i Norge, er det en svært feilslått strategi.

– UVA gjør kort og godt at du blir rynkete, huden eldes og du øker risikoen for hudkreft. Det er skumle ting, så jeg synes det er rart at det i det hele tatt er lov med solarium, selv om de nå har fått 18-årsgrense.

Et mye bedre alternativ hudlegen lanserer, er selvbruning. Dette finnes i en rekke ulike varianter, alt fra skum og våtservietter, til dråper å tilsette ansiktskremen eller body lotion tilsatt selvbruning. Dermed kan du finne en måte som fungerer for deg, men selv med gyllenbrun farge fra selvbruning må du huske å smøre deg når du skal i sola.

Kan du bruke fjorårets solkrem i år?

Har du solkrem igjen fra i fjor, er det store spørsmålet om du kan bruke den opp i år.

– Er det grei lukt og den ikke skiller seg, så kan du godt bruke høstens restlager. Solkrem er litt som «best før, men ikke dårlig etter», forteller hudlegen.

– Kan fjorårets solkrem ha tapt seg i faktor?

– Den kan nok ha tapt seg noe i effektivitet, men om du hadde en krem med solfaktor 30 som nå er solfaktor 25 så spiller ikke det så stor rolle. Det aller viktigste er å smøre seg, så hvis det gjør at du smører deg, så er det helt fint, påpeker hun.

Skal du gå til innkjøp av solkrem anbefaler hudlegen å kjøpe store pakker, og gjerne på tilbud.

– Det er en forbruksvare. Ikke sitt med en liten kremtube til 2000 kroner hvis du er gnien på bruken, det er ingen god idé, sier hun og fortsetter:

– Du må like konsistensen og den må være behagelig å bruke. Det finnes så mange ulike produkter nå, for sensitiv hud, eksemhud, for de med akne, så det er bare å finne en du trives med og som du vil smøre på ofte.

Dette slurver vi mest med: – Der oppdager vi hudkreft oftest

Det er nemlig slik at vi nordmenn troner i verdenstoppen på listen over land med høyest forekomst av hudkreft, foran solrike land som Australia.

Hudlege Mari forteller at det er noen typiske steder de oppdager ulike typer av hudkreft oftere.

  • Malignt melanom (føflekkreft): – Overkroppen er nok det vanligste stedet vi ser dette og rundt ni prosent av dette er på hals og hode. Men vi vet jo at dette kan du få hvor som helst, forteller Skylstad Kvernebo.
  • Basaliom eller plateepitelkarsinom: – Dette er andre typer hudkreft, som utgår fra vanlig hudfarget hud. Dette kan vi ofte se på issen på menn med måne eller uten hår, og dessuten på ansikt, skuldre og bryst, forteller hudlegen.

Dessuten ser de ofte hudkreft i pannen, tinninger, på nesen og i området på kinnene rett foran ørene.

– Jeg tror rett og slett det kan være fordi det er veldig soleksponerte områder, hvor man kanskje glemmer å dra ut solkremen. En caps skygger ikke for sidene av ansiktet. Steder vi sjelden ser forekomst av hudkreft er rett under nesen og under haken, for der er det naturlig litt skygge.

Noe som også ser ut til å være en myte, er det at du for å få din daglige dose D-vitamin bør være i sola en kort tid uten solkrem.

– Det er gjort studier på Rikshospitalet som sier at man har normalt opptak av D-vitamin selv ved bruk av solkrem, forteller hun.

Barn og soling: Unngå solforbrenning med dette trikset

Når det kommer til barn, og spesielt små barn, skal man være restriktive med soleksponering.

– Barn under ett år skal ikke sitte i solen, så derfor er det sjelden at man promoterer solkrem for barn under ett års alder, forteller hudlegen.

Barn over ett år bør smøres med solkrem like ofte som de voksne.

En del solkremer laget med tanke på barn er det lagt inn ingredienser som sink. Dette legger seg utenpå huden og reflekterer sollyset, men blir gjerne mer hvitt på huden og er litt klebrig, slik at det er lettere å få inntrykk av hvor det er smurt på. Det er også veldig vannresistent, selv om det ikke betyr at man bør smøre sjeldnere.

Likevel kan det være en utfordring å beskytte små, aktive kropper mot solstrålene.

Et veldig godt råd, ifølge hudlegen er såkalt UV-bekledning.

– Det skal sies at alt av klær gir en UV-beskyttelse, men UV-bekledning er mer tilpasset aktiviteter som bading. Dette kan være badetøy som dekker skuldre, rygg eller som har lange ermer, som er innmari bra for barn som er opp og ned av vannet hele tiden.