Slapp ny skive for stinn brakke

INTIMT: Det blir intimt på Williams kaffebar når mer enn 100 trenger seg sammen for ø høre på Roy Lønhøiden.BILDER: SIGMUND FOSSEN

INTIMT: Det blir intimt på Williams kaffebar når mer enn 100 trenger seg sammen for ø høre på Roy Lønhøiden.BILDER: SIGMUND FOSSEN Foto:

Av
Artikkelen er over 3 år gammel

KONGSVINGER: Han kom til sine egne, og de kjente ham definitivt igjen. Mer enn 100 tok til seg de nye sangene til Roy Lønhøiden.

DEL

– Dette blir et nakent format, med bare gitar og piano, advarte visesangeren fra Finnskogen da han urframførte visene på den siste plata si «Du spør meg om sannhet» i Frelsesarmeens lokaler i Kongsvinger mandag kveld.


Nakent var det på ingen måtte i Williams kaffebar, der folk hadde stått i kø inntil halvannen time før konserten for å få plass. Frelsesarmeens sendemann til Kongsvinger, Rune Berg, måtte til og med avvise et tjuetall i døra på grunn av plassmangel.


– Noe slikt har jeg ikke opplevd tidligere, sier han.

Elin Moen Rusten spilte piano under konserten, slik hun også gjør på plata.

Omfavnet av anmeldere

Den siste utgivelsen til Roy Lønhøiden, som er spilt inn i Austin i Texas, er allerede omfavnet av anmelderne, og i Dagbladet fikk Lønhøiden terningkast 6 for produksjonen.


– Da jeg så det skrek jeg høyt av glede. Det var tross alt ingen som verken så eller hørte meg, innrømmet trubaduren i platebad-intervjuet med Hilde Dagfinrud Valen midt under konserten mandag kveld.


De vel 100 som hadde fått plass i Frelsesarmeens lokaler så da også ut til å omfavne de nye visene til Roy Lønhøiden. Allerede med åpningssangene «Tida flyr så fort» og «I øyet av storm», som begge finnes på den nye cd-en, hadde han skapt den etter hvert så kjente lønhøidenske atmosfære i Frelsesarmeens lokaler.


– Jeg har ikke sunget her siden 2012, innrømmet han, men det var ingen tvil om at han følte seg hjemme. Det gjorde også tilhørerne, både i atmosfæren og i de nye tekstene til trubaduren.

Om de svakeste

Han skriver fortsatt om de minste, de svakeste, om det melankolske, det mollstemte, de såre og ofte vonde sidene av livet, Roy Lønhøiden. Med andre ord: Det dypest sett menneskelige.
– Jeg er jo veldig inspirert av blues og amerikansk countrymusikk, og de sjangerne er ofte veldig direkte i sin omgang med livets viderverdigheter. Når tekstene kommer i norsk drakt kan det kanskje virke enda mer direkte, mener han.


Roy Lønhøiden benekter at han har noen politisk agenda i sine tekster. Men som han sier:
– Jeg har vært i knestående sjøl noen ganger i livet, og jeg vet litt om hvordan det kan være.

Med Børli og gudstro

Roy Lønhøiden har i alle år hatt et nært forhold til poesi og lyrikk.
– Jeg henter mye inspirasjon hos diktere, sier han.


Ett av diktene som han påstår at fortsatt gir ham frysninger på ryggen er fra den første Hans Børli-samlingen han kom over for mange år siden: «Du må forsøke», som er fra diktsamlingen «Brønnen utenfor Nachors stad». Det diktet har han også tonsatt nå, og han formidlet derfor sin Børli-tolkning til lytterne på Williams mandag kveld.


I det siste sporet på sin nye cd viser Roy Lønhøiden en større åndelig dimensjon enn han har gjort tidligere. I «Det finnes en» bærer nemlig bud om trubadurens tro på Gud.
– Kan ikke det være vanskelig for en artist å tilkjennegi en gudstro? undret Hilde Dagfinrud Valen i sin platebading.
– Jo, det kan det, spesielt på hjemlige trakter, mente Lønhøiden.

Artikkeltags