Ole Ivars-veteranene Willy og Ole tilbake på fredet festplass – 52 år senere

VETERANENE: Arne Willy Foss (t.v.) og Ole Ødegård er urmedlemmene i Ole Ivars og spilte flere ganger under dansepaviljongens storhetstid på Glomdalsmuseet. (Alle foto: Halvard Berget)

VETERANENE: Arne Willy Foss (t.v.) og Ole Ødegård er urmedlemmene i Ole Ivars og spilte flere ganger under dansepaviljongens storhetstid på Glomdalsmuseet. (Alle foto: Halvard Berget)

Artikkelen er over 3 år gammel

Ole Ødegård og Arne Willy Foss spilte første gang i danserestauranten på Glomdalsmuseet 15. juni 1965. Mer enn 52 år senere spilte de igjen på samme plass, denne gang i fredet bygg.

DEL

– Jeg tror sannelig jeg freder Ole Ivars i samme slengen, spøkte riksadvokat Jørn Holme da han fredag ettermiddag kom til Elverum for endelig å foreta offisiell freding av den omstridte, men likevel så sagnomsuste og prisbelønte dansepaviljongen og restauranten fra 1960.

Etter 15 års dragkamp og uvisshet er det ikke lenger tvil, danserestauranten er et fredet kulturminne for all tid.

Tiden ble på en måte flyttet flere tiår tilbake under fredingsseansen fredag. Museet hadde lagt opp til et interessant program som tok publikum med på en reise både i arkitektur, musikk og den immaterielle kulturarven. Ola Mørkhagen fra Anno tok publikum med tilbake til danserestaurantens storhetstid på 1960- og -70-tallet, der det enkelte sesonger kunne være 22.000 betalende.

I sommermånedene var det dans på onsdager og søndager, søndagene også med show. Absolutt det beste og hotteste som var i Norge og Sverige kom til Elverum. Rockeren Roald Stensby var første artist, og Mørkhagen spilte snutter både med ham, Pussycats, Sven-Ingvars og flere andre av legendene som gjestet danserestauranten på museet. Da Ole Ivars igjen spilte i pinsen 1968 var inngangsbilletten åtte kroner.

Ole Ivars var altså bandet som fikk æren av å gjenåpne dansepaviljongen som ble lagt ned i 1982. Dansebandkongene kvitterte med en times konsert, med deres store 60-talls hit «Regnets rytme» som åpningsmelodi. Både riksantikvar Jørn Holme og ordfører Erik Hanstad svingte seg i dansen.

Arkitektsønn fornøyd

Den kjente sommerrestauranten ved Glomdalsmuseet ble tegnet av arkitekt Are Vesterlid (1921-2003), som han senere fikk Treprisen for. Ifølge riksantikvar Jørn Holme brukes dette bygget den dag i dag som eksempel god tidstypisk arkitektur ved arkitekthøgskolen. Til stede på fredingsarrangementet var også Vesterlids sønn Jo Vesterlid fra Hamar, som også er arkitekt, for øvrig opprinnelig fra Elverum.

– Min far var det mest umusikalske mennesket jeg kjente, og han var aldri på konsert eller dansefest. Men jeg tror han ville ha vært fornøyd nå, sa Jo Vesterlid og takket Anno og Riksantikvaren for fredningsvedtaket. Arkitektens visjon for danserestauranten var at det skulle være «et bygg for vår tids mennesker i vår tids materialer». Et annet kjent utsagn sto styreformannen i museet for; «en fryd for øyet, men en smerte for lommeboken». Bygget var kostnadsberegnet til 300.000 kroner, men endte på 900.000.

Hva nå?

Det er unødvendig å gjenta at det har vært mye om og men om danserestauranten opp gjennom årene. Etter at fredingen er en realitet, har avdelingsdirektør Jan Hoff Jørgensen konkludert med hva som blir byggets videre skjebne. Bygget ble oppført for sommerbruk i månedene fra mai til august/september.

– Vi har nå slått fra oss tanken om utvidet bruk. Det riktige er å holde fast ved forutsetningene, og den eneste veien å gå er å la bygget leve på egne premisser. Det vil si at den inngår i vår antikvariske samling, at bruk skjer på sommerstid, og at den også stilles til disposisjon for lag og organisasjoner. Tanken om å bruke bygget til et dansebandmuseum er ikke lenger så fjernt, sier Hoff Jørgensen.

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken