Han bryr seg når andre unge mobbes

: Kristian Sætre ble nylig kåret til Årets forbilde. Han ønsker også å bli et forbilde for sine barn.FOTO: Tom Gustavsen

: Kristian Sætre ble nylig kåret til Årets forbilde. Han ønsker også å bli et forbilde for sine barn.FOTO: Tom Gustavsen

Av
Artikkelen er over 3 år gammel

Kristian Sætre vil at ungdom skal slutte å se på at noen mobbes.

DEL


Kristian Sætre bruker all sin tid på å få slutt på at andre unge mobbes.

– Hvorfor?


– Fordi det trengs, og fordi jeg ser at arbeidet funker. Folk ringer og sender meldinger. Jeg er spesielt opptatt av å motivere folk til å gå ferdig skolen. Det er viktig for at de skal få en god start i livet.

– Får du servert mange sterke historier?


– Det gjør jeg. Det er også mange historier som ikke legges ut på Facebook-siden vår.

– Hva er den sterkeste historien du har hørt?


– Da jeg helt i starten fikk en anonym mail fra ei jente på 13–14 år. Hun ble så plaget av en gjeng gutter som var fem år eldre enn henne, at hun ikke orket å gå til skolen.

De slo og sparket henne, og de hengte henne til og med opp i trær. Jeg ble skikkelig sint da jeg leste om dette og ba henne ringe meg så fort det skjedde noe mer.

 Samtidig sendte jeg en mail til guttene og forklarte hvor alvorlig dette var for henne. De svarte at de bare ville ha det moro, men at de nå forsto alvoret.

 Det var sterkt å oppleve at mobbingen da stoppet.

– Lever du av og for kampen mot mobbing nå?


– Ja, det er full jobb for både meg og Ada, min samboer. Vi må foreløpig pante flasker for å klare oss og er heldige som bor billig hjemme hos min mor. Men vi håper at vi etter hvert kan leve av dette. Vi har tenkt å søke om støtte fra stiftelser og lignende.

– Hvor lenge skal du jobbe med dette?


– Til det blir slutt på mobbing.

– Er det realistisk å få slutt på det, da?


– Målet er i hvert fall å stoppe mest mulig av det. Man må finne mobbekoden og sørge for å ha ressurser til å drive en effektiv kamp mot mobbing.

– Det er laget mange manifester og erklæringer mot mobbing uten at det ser ut til å ha hjulpet?


– Jeg er enig i at det er sagt og skrevet mange fine ord uten at det har hatt god effekt. Feilen er at man ikke har dratt ungdommen selv inn i kampen. Vi vil at ungdommen selv skal ta tak.

– Du er invitert av statsministeren til et toppmøte mot mobbing 30. januar. Hvordan blir det?


– Det blir spennende. Jeg skal ta en prat med dem. Dette blir ganske stort. Det er flott at ungdom er invitert dit og at også mobbeofre skal delta. Dette er et godt initiativ fra statsministeren. Jeg synes det er litt nye tanker nå og har tro på at 2015 kan bli et vendepunkt i kampen mot mobbing.

– Det kommer også et par statsråder og andre prominente folk. Blir det litt skummelt?


– Jeg tror ikke de er så skumle. Jeg tror de er hyggelige folk alle sammen.

– Har du tenkt på hva du skal si?


– Jeg skal framføre min plan, den om at ungdom selv må stå opp mot mobbing. De må ta ansvar for å bry seg om dem som har det vondt. Ingen fortjener å sitte alene, og folk må slutte å se på at noen blir mobbet. Å mobbe er ikke kult. Det er mange flere mobbeofre enn mobbere. På vår Facebook-side er det også mobbere som har stått fram og tatt avstand fra det de har gjort.

– Hva skal du bli når du blir stor?


– He he. Jo, jeg vil bli et godt forbilde for mine barn.

– Hva slags annen jobb kan du tenke deg?


– Jeg hadde tidligere lærlingplass innen profileringsdesign, men hoppet av det da jeg ville satse alt på kampen mot mobbing. Jeg vil nok velge et annet yrke. Jeg har alltid tenkt litt på det å bli politi. Journalist eller skuespiller virker også interessant. Men foreløpig synes jeg at jeg har verdens beste og mest meningsfylte jobb.

– Hva med å bli politiker, eller kanskje mobbeombud?


– Politiker; det vet jeg ikke helt. Men mobbeombud høres ut som en spennende jobb. Da kan jeg jo fortsette den kampen jeg ser som den aller viktigste i samfunnet.

– Du kunne jo bli Norges første mobbeminister?


– Ja, det var lurt. Det hadde nok vært midt i blinken!

Artikkeltags