Smøring av kommuner

Lars Haltbrekken (leder i Naturvernforbund) under FNs klimakonferanse COP21 i Paris 2015, fredag.


Foto: Berit Roald / NTB scanpix

Lars Haltbrekken (leder i Naturvernforbund) under FNs klimakonferanse COP21 i Paris 2015, fredag. Foto: Berit Roald / NTB scanpix Foto:

Av
Artikkelen er over 3 år gammel
DEL

MeningerSkal pengetilbud fra kraftutbygger bygge ned landet? Høsten 2013 sa kommunestyret i Nord-Odal nei til å bygge vindkraftverk i et område som blant annet preges av gammelskog. Vedtaket fikk E.ON, som skal bygge ut anlegget, til å komme på banen med et økonomisk tilbud hvor de blant annet skulle betale for en fem kilometer lang lysløype. Etter ny behandling sa kommunestyret ja. Sist fredag ga Olje- og energidepartementet grønt lys til utbyggingen.

Eksemplet fra Nord Odal hvor en utbygger kjøper seg goodwill for å endre politikernes eller administrasjonen i kommunen sin holdning er dessverre ikke enestående. Naturvernforbundet får inn en rekke slike eksempler. I Sirdal ble kommune tilbudt en avtale verdt 24 millioner kroner for å si ja til vindkraftutbyggingen der. Tilbudet kom etter at rådmannen hadde foreslått for kommunestyret at de skulle gå mot fordi inngrepene ville bli for store i blant annet villreinens leveområder. Noen dager før kommunestyret skulle behandle saken ble politikerne presentert for en rekke goder vindkraftselskapet skulle betale for, bare de sa ja til utbyggingen. Det gjorde de.

For å sikre støtte fra nesten 30 grunneiere til den planlagte utbyggingen av Gjengedalsvassdraget i Gloppen kommune, la kraftselskapet 1,5 millioner kroner på bordet. Pengene skulle gå til frivillige lag og organisasjoner hvis 90 prosent av grunneierne underskrev avtalen. Avtalen ble underskrevet av grunneierne. Enkelte forteller at de følte seg presset inn i et hjørne og ikke hadde noe valg. Hvem ville vel ta belastningen med å være den kjipe som sa nei? For små idrettslag som sliter med å få endene til å møtes og som arrangerer loddsalg, vaffelsalg og loppemarked, må slike gaver være som manna fra himmelen.

Den økonomiske støtten fra kraftutbyggerne er ikke ulovlig, men det blir ikke mer etisk riktig av den grunn. Det er lett å forstå at kommuner, idrettslag og andre med dårlig økonomi synes det er fristende å takke ja til utbyggingen når det følger slike goder med på kjøpet. Problemet er at vi på denne måten legger vår felles naturarv ut på billigsalg. Og, det er kun de med økonomiske muskler som har mulighet til å gjøre dette. Naturvernforbundet eller andre miljøorganisasjoner ville aldri kunnet komme opp med noe tilsvarende tilbud til kommunestyrene dersom de valgte å ta vare på naturen i stedet.

Det er et stort problem at kommuner som velger å ta vare på sin natur ikke tilbys noen gulrøtter for det så lenge de som velger å bygge ned får tilbud om kortsiktig gevinst. Dette kan det gjøres noe med fra statens side. De økonomiske overføringene til kommunene bestemmes ut i fra en rekke forhold, som hvor mange barn det er i kommunen, hvor mange eldre den har og så videre. Hva om man også la inn beregninger knyttet til hvor flinke kommunen er til å ta vare på viktige typer natur? Som for eksempel urørt natur. En kommune som har mye urørt natur kan bli premiert i dette systemet dersom de tar vare på den, og motsatt miste penger dersom de velger å bygge den ned. Først da vil vi kunne få en objektiv vurdering av de ulike utbyggingssakene, hvor det ikke er økonomiske tilbud fra utbygger som gjør at man til syvende og sist ender med å si ja til utbyggingen.

LES OGSÅ: E.ON planlegger byggestart i 2018.

LES OGSÅ: Ja til vindkraftutbygging i Nord-Odal.

LES OGSÅ: Nord-Odal sier ja til vindmøller.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags