Gå til sidens hovedinnhold

Ønsker Christiansen seg strippeklubb i hjembygden?

Kari A. Jaquesson

Artikkelen er over 5 år gammel

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Elisabeth Sidselrud Christiansen, fylkestingsrepresentant (Ap) i Hedmark, kommer med en del påstander i et innlegg som krever et svar. Uheldigvis er ikke innlegget hennes basert på fakta, og hun klarer å tillegge meg både følelser og motiv. Var det snakk om hersketeknikker? Da ligger det an til 1-0 til Christiansen.

På årets 8. mars-møte, der det skal stemmes over paroler, sier lederen for Oslo Liberale Studentforening at hun synes vi skal oppheve sexkjøploven, at hun er for legalisering av sexkjøp.

Salen humrer, for dette er tross alt en lov som allerede har vist seg å være veldig vellykket.

Bare etter fem år har etterspørselen etter seksuelle tjenester gått ned. Hun begynner selv å flire og fortsetter med å si at hun synes at vi skal åpne bordeller i Norge.

Når det er min tur på talelisten, sier jeg:

«Da må jeg få lov å adressere det forslaget om bordeller, og vil anbefale en liten studietur til Belgia og Tyskland for å se hvor nydelig det foregår i disse ordnede formene.  Også synes jeg ... også synes jeg at du skal prøve å suge pikk ti ganger i døgnet et helt år for å se hvor gøy du synes det er. Dét er sexkjøp. Sexkjøp handler ikke om en festlig, abstrakt idé om at man har rett til å gjøre hva man vil med kroppen sin. Det er ingenting abstrakt med hverdagen til de som må selge sex. Som må stille sin egen kropps ... sine egne kroppsåpninger til rådighet for de som vil betale.»

Innlegget mitt var lenger, men handlet mer om realiteter i sexindustrien generelt. Det ligger i sin helhet på min facebookprofil. Å påpeke hva som foregår i et bordell er hverken «seksuell trakassering» eller «hersketeknikk». Hadde temaet vært et annet og samme retoriske grep benyttet, hadde vi ikke hørt et pip om dette. Hun og de to andre som satt sammen med henne ble altså så opprørt over dette at de forlot møtet for å bli intervjuet av pressen.

Målet, som i mange fora synes oppnådd, er å «drepe» debatten om det egentlige temaet, nemlig sexindustrien og forslaget om å legalisere sexhandel og åpne bordeller. 

Jeg var ikke klar over at det var folk under myndighetsalder på møtet, og beklaget det direkte språket da jeg fikk vite det, men den sytten år gamle nestlederen i Unge Venstre har nå gått ut med et avisinnlegg der hun skriver: «Det må være greit å kalle seg feminist og være for frihandel, stripping og porno.»

Det er jeg helt uenig i. Det er forbløffende og avslørende at også en Ap-politiker blir mer sjokkert over ordet pikk enn av forslaget om å åpne bordeller i Norge.

Det mildt sagt en marginal risiko for at en norsk, hvit akademiker med lederverv hos de liberale studentene og som driver høyrepolitikk på fritiden slik som forslagsstiller i dette tilfellet, Maria Katinka Lie, eller for den saks skyld bordell-promotør Christian Tonning Riise, leder av Unge Høyre, skal måtte betjene kunder i bordellene de ivrer for. Det er det fattige jenter og kvinner fra Øst-Europa, Afrika og Asia som må gjøre.

Christiansen og jeg er enige om at «likestilling og kvinnekamp er fortsatt viktig». Et viktig skritt i den retning har vært å kriminalisere de som kjøper sex. Selv om politiet knapt har tatt loven i bruk, har den allerede resultert i en nedgang i etterspørsel etter sex-tjenester, og den grove volden mot prostituerte er nær halvert. Dette er selvsagt ikke nok, og innsatsen må trappes opp, både hva gjelder håndheving av loven og flere og bedre hjelpeprogram. Så er også en av parolene i årets 8. mars-tog i Oslo «Håndhev sexkjøploven – flere og bedre hjelpetiltak!»

Christiansen kommer i sitt innlegg med en uttalelse som er oppsiktsvekkende. Hun skriver: «Det er ikke greit at Kvinnegruppa Ottar skal få lov til å kalle seg feminister som driver «kvinnekamp», for det minner helt ærlig mer om mannehat.» Det er en drøy påstand som må hun svare for! Hva mener du med det, Christiansen?

Å tillegge andre mennesker følelser er vel noe av det minst redelige man kan gjøre i en debatt. Christiansen vil diktere hvem som har rett til å uttale seg, og hun forsøker å diskreditere en organisasjon som har stått i bresjen for å få igjennom saker som de såkalte «moderate» feministene senere har takket dem for. Jeg er ikke talsperson for Kvinnegruppa Ottar, men jeg vil gjerne høre om hvilke «Ottar-saker» det er Christiansen ikke er enig i, og ikke minst hva hun mener er «mannehat».

Det er bare å gå inn på nettsidene og lese om de sakene som står på agendaen. Men det har hun kanskje ikke tatt seg bryet med?

Om jeg skulle resonnert på samme måte som Christiansen, betyr det da at hun ønsker seg strippeklubb i hjembygden? Eller hater hun menn om hun ikke vil ha det?

Jeg ser frem til å høre fra Christiansen.

Kommentarer til denne saken

Kommentarfeltet er stengt. Det åpner igjen klokken 06:00.