Fakta i vindkraftdebatten

Ytre-Vikna Vindpark.

Ytre-Vikna Vindpark. Foto:

Av
Artikkelen er over 3 år gammel
DEL

LeserbrevFørst og fremst vil jeg beklage ovenfor dere som nå føler at nok er nok. Men i en såpass viktig debatt som vindkraft i Nord-Odal er, føler jeg at fakta fortjener å komme frem i lyset.

Jeg ønsker også å beklage ovenfor Håvard Melbye. Det var ikke meningen å så tvil om hans holdning til de gjentatte truslene politikerne i Nord-Odal har måttet oppleve fra det vi bare kan anta er fra individer som er imot vindkraft. La Skogen Leve har også tatt avstand fra truslene, nær sagt selvfølgelig. Det sagt: Disse fullstendig uakseptable truslene sier noe om nivået på debatten så langt, og jeg skal nå gjøre mitt for å tone det hele ned, og holde dette faktabasert.

200 millioner i eiendomsskatt

Melbye skriver, helt riktig, at jeg har en mastergrad fra Norges Handelshøyskole. Det betyr at jeg kan regne:

155 MW vindkraft, med en estimert investeringskostnad på 11,5 millioner NOK per MW, gir en investeringskostnad på nær 1,8 milliarder kroner. Dette er beregningsgrunnlaget for eiendomsskatten til kommunen, men la oss justere den ned noe, og legge 80 % av investeringskostnaden til grunn. Eiendomsskattesatsen i Nord-Odal kommune er 0,7%, så med en beregningsrelevant verdi på rundt 1,4 milliarder kroner, blir den årlige eiendomsskatten på rett under 10 millioner kroner. Over 20 år, blir det rett i underkant av 200 millioner kroner.

Dette er altså bare de direkte inntektene fra kommunal eiendomsskatt. Da har vi ikke regnet inn de indirekte inntektene. Jeg lar det være opp til Nord-Odals innbyggere å mene noe om hvorvidt disse inntektene er viktige for kommunen.

Mer positive etter utbygging

Smøla kommune er et strålende eksempel på hva som kan skje for en vindkraftkommune. Parken er omtrent like stor som den planlagte i Nord-Odal. Så hva viser historien om Smøla? Foruten de årlige skatteinntektene, har blant annet sengeplassene på øya, etter at parken ble bygget, økt fra 50 til 500. Det er 13 fast ansatte i vindparken, stor ekspansjon blant lokale entrepenører, en eksplosjon innenfor reiselivet.

Men kanskje mest gledelig av alt er at selv om en stor overvekt av både hytteeiere og fastboende var positive til vindkraft før utbyggingen, var enda flere positive etter utbyggingen! Vi ser akkurat den samme historien knyttet til alle vindparkene i Norge. Dette er målbart, og godt dokumentert.

Etterrettelig kildebruk

Og så er jeg svært glad over å endelig finne ut hva Melbye baserer sine betraktninger rundt vindturbiners levetid på. Jeg har lenge mistenkt at han har basert seg på Gordon Hughes’ ord, og det er godt å få dette bekreftet. «Rapporten» Melbye her viser til ble så ettertrykkelig slaktet av seriøse forskere, at det utelukkende er google-søkende vindkraftmotstandere som tar den seriøst.

Melbye skriver at så vidt han bekjent «har ingen bestridt resultatene». Det kunne ikke vært mer feil. Det riktige er å si at så langt har ingen kunnet validere resultatene! Rapporten mangler peer reviews, noe som bør være første varsellampe.

Financial Times skriver at Storbritannias Department of Energy and Climate Change (tilsvarende det norske Olje- og energidepartementet) avviser Hughes’ rapport fullstendig. Og ikke minst: Hughes’ tidligere «arbeid» på vindkraft har av UK Energy Research Council blitt beskrevet som «økonomisk irrasjonelt, et nonsens-scenario» og «økonomisk absurd, villedende og falsk».

Hughes er en vindkraftmotstander, og det er en ærlig sak, men noen vindkraftforsker er han ikke. Det var godt å få en oppklaring rundt Melbyes kildebruk. Når uavhengige tredjeparter, banker, investorer og faktisk forskning viser at levetiden for moderne turbiner er (minst) 20 år, og turbinleverandørene selv er villige til å gi garantier for dette, vil jeg tørre påstanden om at det er godt grunnlag for å hevde at dette faktisk er tilfelle.

La oss også avslutte denne debatten om oppstillingsplasser. La oss si at Melbye har rett, at de blir på 4 dekar; planområdet er på 23,9km2, men det totale beslaglagte areal vil bli på 1,8% av dette. La oss runde opp til 2%, for å hensynta store oppstillingsplasser. Nord-Odal kommune er på 508km2, det betyr at det beslaglagte arealet i alle tilfelle ikke engang vil utgjøre 0,01% av kommunearealet. Hva er det vi egentlig snakker om her? Jeg mistenker at dette ikke egentlig dreier seg om frykten for beslaglagt areal.

Smøla kommune er et strålende eksempel på hva som kan skje for en vindkraftkommune. Parken er omtrent like stor som den planlagte i Nord-Odal.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags