Gå til sidens hovedinnhold

Om E.ONs "öppenhet, etik och moral"...

Av Håvard Melbye, Miljøvernforbundet

Artikkelen er over 5 år gammel

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

E.ON fortsetter sitt bakholdsangrep i Nord-Odal  for fullt. I Glåmdalen 28. nov. kunne vi lese om E.ons "nye fristelser". Det eneste hinderet for godkjennelse fra Olje og energidepartementet (OED) er at kommunestyret behandler saken på nytt og omgjør sine tidligere vedtak. I Glåmdalen 1. desember er fristelsene konkretisert. Her presenteres urealistiske inntektsmuligheter og andre "eventyrfortellinger".

Først vil vi sitere fra E.ON Sveriges hjemmesider om etikk og moral:  "Vår affärsidé sätter kunden i centrum. Värdehöjande lösningar, nytänkande och öppenhet är grunden i våra värderingar. Detta ställer höga krav på vår etik och moral."

Vi finner lite "nytänkande" i E.ONs vindkraftvirksomhet. Den er helt i tråd med bransjens tradisjon for mangelfull og villedende informasjon.

"Öppenheten" er også elendig. Det er bevist blant annet ved inngåelsen av grunneieravtalene, fortielsen om brann, havarier og oljelekkasjer, forurensning og litt til. Møtet med Tord Lien skjedde tydeligvis heller ikke i særlig "öppenhet".

Det er heller ikke opplyst hvor ca. 13.500 – 27.000m3  betong, dvs. ca. 32.000 – 64.000 tonn – skal komme fra. Massetak og betongproduksjon i planområdet er antydet, men ikke utredet. At det endelige arealbeslaget vil bli minst 3 – 4 ganger større enn oppgitt, tyder heller ikke på "öppenhet och höga krav på etik och moral".

I pkt. 2.2.2 KOST OG LOSJI Catering i avtalen med kommunen, siterer vi:  "... (E.ON)  forplikter seg til å kjøpe dette fra lokale leverandører forutsatt at de klarer å dekke behovet på en hensikts- og kvalitetsmessig tilfredsstillende måte og er prismessig konkurransedyktige.»

Videre vil det bli ca. 4.000 lokale overnattinger under byggefasen. Dette forutsetter også "Markedsmessige priser".  Hvem tror dere definerer hva som er  "prismessig konkurransedyktig" og  "markedsmessige priser"? Kommunene eller E.ON.?

Raskiftet vindkraftverk i Trysil og Åmot er et steg videre i utbyggingprosessen. Her er det nå planlagt en boligrigg for 150 personer i planområdet.  At dette også vil bli den mest økonomiske og praktiske løsningen for Nord-Odal er åpenbart. Potensialet for overnattinger vil derfor høyst sannsynlig bli drastisk redusert.

Når det gjelder bevertning/catering, er det også sannsynlig at det opprettes eget storkjøkken og hvem cateringleverandøren kan bli, er vel også helt i det blå.

E.ON viser en respektløshet for demokratisk fattede beslutninger. Dette er et avbøtende tiltak som både inngår i pkt. 4.1 i kommunens avtale med E.ON og i pkt. 27  som et vilkår i anleggskonsesjonen. Men det skal tas hensyn til prosjektøkonomien her også.

At kommunen da skal bidra med åtte millioner kroner er derfor uforstålig. Dette "avbøtende tiltaket" vil jo være unødvendig dersom vindkraftverkene ikke blir bygd. Ei varmestue i forbindelse med skiløypene kan jo være en fordel, men den vil neppe koste åtte millioner kroner.

For Raskiftet vindkraftverk i Trysil og Åmot har det dukket opp nye installasjoner og løsninger som ikke er utredet.

I tillegg til den nevnte boligriggen, skal det bygges verksted, lager, garasjer, parkeringsplass og landingplass for helikopter.

Nødvendige mellomlagringsplasser for utstyr, møteplasser/omkjøringsplasser på veiene, massetak og massedeponier i  og utenfor planområdet, er heller ikke nevnt eller utredet. Disse "overraskelsene" vil også komme i Nord-Odal.

For det første er realistisk levetid 12 – 15 år. Hva om vindkraftverket kan nedskrives til 0 etter 5 år som nå er under vurdering i ESA og danne grunnlaget for eiensomsskatten? Og hva om eiendomsskatt på verk faller helt bort? Uansett er det antatt verdi etter10 år som blir grunnlaget for videre eiendomsskatt. De første 10 åra vil eiendomsskatten bli ca.  7 – 8 millioner kroner. Deretter er det verdien på vindkraftverkene som danner grunnlaget.

Da vil kraftverkene ha produsert produsert ca. 80 prosent av det kan gjøre i løpet av levetida.

Da blir ikke verdien særlig høy. Total eiendomsskatt vil i teorien maksimalt kunne bli ca. 100 millioner kroner – ikke 250 millioner kroner.

Årlige skatteinntekter på ca. 650 000 kroner kan nok stemme. Men det stemmer ikke at dette vil vare i 25 år, så de 15 millionene bør nok halveres.

Det er lett å la seg "forføre" av store investeringstall. Men litt realisme er ikke å forakte. Først går 75 – 80 prosent av investeringen til turbinleverandøren, det vil si ut av landet. Ca. 10 prosent går til kabling og nettilknytning. Her har vel lokalt og regionalt næringsliv lite å bidra med.

Oppgaven med å bygge de de to foran nevnte vindkraftverkene i Hedmark, er gitt til svenske OX2. De har valgt svenske Svevia som hovedentreprenør. Det er nærliggende å tro at også E.ON vil velge de mest kostnadseffektive løsningene. Der har høykostlandet Norge lite å stille opp med.

Til slutt vil vi enda en gang henstille til E.ON om å spille med åpne kort og forholde seg til fakta (slik vi i NMF har som prinsipp) og avstå fra videre "eventyrfortellinger"!

Kommentarer til denne saken