Rullatorenes inntogsmarsj

MARSJ: «Rullatorenes inntogsmarsj», kanskje i samme tempo som Chopins klaversonate nummer 2, 3. sats, (sørgemarsj), er i ferd med å bli kjenningsmelodi i kommunene nord for Kongsvinger, skriver John Rønningen.

MARSJ: «Rullatorenes inntogsmarsj», kanskje i samme tempo som Chopins klaversonate nummer 2, 3. sats, (sørgemarsj), er i ferd med å bli kjenningsmelodi i kommunene nord for Kongsvinger, skriver John Rønningen. Foto:

Av

I avisen fredag 9. november «mener Glåmdalen» at den vanskelige økonomiske situasjonen for Åsnes og Grue er forårsaket av nedgang i folketallet gjennom flere tiår, skjevhet i alderssammensetningen samt det faktum at alt for få deltar i arbeidslivet. Dette er jo det «enkle» svaret på hvorfor det har blitt som det har blitt. Trenger man litt dypere inn i problemstillingen, vil man trolig finne flere av de «vanskelige» svarene.

DEL

LeserbrevSå er det også interessant å lese hva avisen «mener» lørdag 10. november. Her tar de for seg det faktum at Kongsvingerbanen blir stadig fullere og mener at det nå er på tide å øke kapasiteten. Nå er det for så vidt ikke vanskelig å være enig i dette, men her er vi jo også inne på noe vesentlig i forhold til arbeidsmarkedet både i Kongsvinger og kommunene rundt, kanskje spesielt i Åsnes og Grue.

Når det fylles opp flere tog med mennesker som pendler til Oslo-området, så sier dette mye om arbeidsmarkedet i regionen. Jo da, folk på Kongsvinger kan vel muligens leve greit med å bruke et par timer (minst) hver dag for å komme seg på jobb om morgenen og tilbake til Kongsvinger på ettermiddagen, og det er også naturlig at noen mennesker pendler.

Jeg mener likevel at dette på generell basis er «sløsing» med ressurser og dårlig samfunnsøkonomi. For dem som bor lengre nord i dalen er pendling til Oslo et nærmest håpløst prosjekt. Dette vil ta altfor mye tid og kreve altfor mye energi.

Noen mener at en Solør-kommune vil kunne skape vekst, nye arbeidsplasser og gode tilbud til sine innbyggere, noe jeg ser på som nærmest en optisk illusjon. Så lenge ikke Kongsvinger klarer å skape vekst, så blir det ytterst vanskelig å skape en «oase» av yrende arbeidsliv lengre nord i dalen.

Ser vi til ungdommen i kommunene vi her snakker om, så kan det være forskjellige årsaker til at deres deltakelse i arbeidslivet er lav. Det er ikke alle som er født eller vokst inn i dagens samfunn med de egenskapene som kreves, og det er jo ikke nettopp et mangfold av et arbeidsmarked som er klar til å ta i mot dem.

Nå tror jeg at vi her også skal huske på at det de siste tiårene har reist hundrevis av ungdommer inn til sentrale strøk for å ta utdannelse, og disse har sjelden eller aldri kommet tilbake til landsbygda. Her har vi jo også hovedproblemet når det kommer til nedgangen i befolkningen.

At norske kvinner snart ikke føder barn, er et annet problem. Det blir heller ikke mye tid til å oppdra barn hvis de skal bruke to-tre timer hver dag på å ta seg fram og tilbake på jobb. Logistikken blir jo også rimelig håpløs. I det hele tatt blir det jo verre og verre å forholde seg til et arbeidsliv i stadig raskere endring samtidig som man skal planlegge et familieliv.

De fleste kjenner vel kjenningsmelodien til ønskekonserten, Bojarenes inntogsmarsj. Dette stykket ble skrevet av vår kjente komponist Johan Halvorsen i 1895, og flere generasjoner har opp gjennom årene benket seg ved radioen der Bojarene hver uke har kommet marsjerende inn i de norske hjem.

I kommunene nord for Kongsvinger er «Rullatorenes inntogsmarsj» i ferd med å bli kjenningsmelodien. Riktig nok er det enda ikke skrevet verken tekst eller melodi til marsjen, men den må i hvert fall gå sakte, kanskje som Frédéric Chopins sørgemarsj. 




Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags