For tidlig å skåle?

Av
Artikkelen er over 4 år gammel

Glåmdalen har, slik det ser ut, allerede kjøpt inn champagnen i påvente av at våre kommuner skal slå seg sammen

DEL

MeningerTrolig er de nå redde for at denne skal gå ut på dato før de får drukket den. Det kommer stadig både små og store innslag i avisen der de klart viser hva deres standpunkt i saken er. Her har opplagt Jan Tore Sanner «gode hjelpere» i sin vei mot større kommuner. Helst ser nok Glåmdalen også at alle de sju kommunene i regionenen skal bli til én.

Hvis Glåmdalen har som mål å belyse saker fra flere sider, det er kanskje ikke målet her, er det fullt mulig også å finne fram til både kompetente enkeltpersoner, politikere og kommuner rundt omkring i landet som har gode argumenter mot råkjøret som nå pågår for å snarest mulig slå sammen landets kommuner. Det er her også verdt å merke seg at det, til nå, kun er tre kommuner som har fattet vedtak om sammenslåing. Sanners prestisjeprosjekt går slettes ikke på skinner.

Glåmdalen har naturligvis klart å finne fram til de tre kommunene, og torsdag 28. mai slår avisen stort opp på forsiden at tre Vestfold-kommuner slår seg sammen fra 1. januar 2017. Her er det Stokke og Andebu som nå vil slå seg sammen med storebror Sandefjord.

Jeg innrømmer at jeg ikke har gått inngående inn i prosessene som har ført til fram til dette valget, og for alt jeg vet er er det sikkert en fornuftig beslutning som er tatt for kommunene der nede.

Én ting er imidlertid sikkert: Sett i forhold til at Vestfold er landets nest minste fylke, flateinnholdet er ikke stort større enn det Kongsvinger og Åsnes har til sammen, er det opplagt at det her bør ligge godt til rette for å samle kommuner til større enheter. Går det ikke her, ja da går det heller ingen andre steder. Hvis vi tar for oss de tre nevnte kommunene, finner vi at det samlede flateinnholdet for disse er 425 km2. Til sammenligning har Nord-Odal alene 508 km2.

Avstanden fra både Stokke sentrum og Andebu sentrum til Sandefjord er cirka 15 km. Til sammenligning er det ca 62 km fra sentrum av Våler til Kongsvinger. Fra grensen til Elverum i nord til Nes i syd er det over 10 mil. Avstandene alene tilsier faktisk at det er «en lengre vei å gå» før man har på plass en større kommune i vårt distrikt.

Selv om Vestfold sett utenfra kan virke rimelig «kompakt», har forhandlingsutvalgets utredning i forbindelse med ny kommune likevel resultert i at følgende er tatt med i rapporten:

«Gjennom utredningsarbeidet har vi sett både fordeler og ulemper ved en kommunesammenslåing. Noen av ulempene vil være større geografiske avstander innenfor kommunen, både for innbyggere, ansatte og politikere, følelsen av tap av identitet og kultur, fare for konsentrasjon av kommunale tjenester i Sandefjord, dårligere lokalkunnskap hos saksbehandlere, samt fare for mindre engasjement og politisk involvering fra innbyggerne.» Selv i denne kommunen, der man nesten kan kaste stein fra den ene siden til den andre, har man altså funnet å måtte nevne både store avstander og forskjell i kultur som mulige negative elementer.

En annen ting, som ikke minst er viktig å ta med seg, er at Sandefjord nok er en adskillig klarere kandidat til å være senter og motor i en storkommune enn det Kongsvinger er her hos oss. Trolig er byen allerede i dag et udiskutabelt sentrum for de mindre kommunene i området rundt. Innbyggertallet på drøyt 45.000, som vil utgjøre cirka 72 prosent av den nye kommunens innbyggere, er en klar indikator på dette. Til sammenlingning vil Kongsvingers snaut 18.000 innbyggere utgjøre cirka 33 prosent i en storkommune i Glåmdal.

At prosessveileder for kommunereformen i Vestfold, Per Lodden, og Bjarne Sommerstad, ordfører i Andebu, av fylkesmann Sibjørn Johnsen var satt til å holde innlegg i samlingen for alle ordførere og rådmenn i Hedmark i forrige uke, burde egentlig føre til at flere, både ordførere og rådmenn, tar en «timeout» i sitt videre arbeid.

Det er i hvert fall ingen tvil om at Johnsen legger alvor i sin streben etter å etterkomme instruksene fra regjeringen, men spørsmålet er her om han ikke bommer litt med «medisineringen».

I sum mener jeg at det blir helt feil å sammenligne et av landets tettest befolkede områder, og som fortsatt har stor vekst, med vårt område. Et område som klart må betegnes som distrikts-Norge. Et distrikts-Norge som også har helt andre utfordringer enn det de har i sentrale strøk.

Det kan i den sammenheng være greit å ta med seg at de tre kommunene i Vestfold siden år 2000 har hatt en samlet økning i befolkningen på cirka 17 prosent. De fleste har vel fått med seg at våre sju kommuner til sammenligning har hatt en samlet nedgang på cirka 1 prosent i den samme perioden.

Jeg mener også at kommunereformen, sammen med alle andre reformer og sentral politikk i sin helhet, er i ferd med å kjøre distriktene i grøfta for godt.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags