Allemannsretten hører hjemme i Grunnloven

LeserbrevAllemannsretten har eksistert i århundrer i Norge, og sikrer alle rett til å være i naturen. Uansett om du liker å hoppe i havet, plukke sopp og bær, eller gli av gårde på ski, er det faktisk allemannsretten du kan takke. Den gir oss fantastiske muligheter til å oppleve naturen rundt oss og er grunnlaget for et rikt friluftsliv, med stor betydning for folks trivsel og helse. Den er viktig for naturbasert reiseliv, og gir grunneiere og andre med næring i utmark mulighet til å ferdes uavhengig av eiendomsgrenser.

Norge har en sterk eiendomsrett, som også er stadfestet i Grunnloven, men det er ikke noe skille mellom allmennhetens rettigheter på privat og offentlig grunn. I mange land er det ikke slik, det er ingen selvfølge å gå på fjellet, plukke bær, eller sette opp teltet ditt hvor du vil. Hos oss balanserer derimot en sterk eiendomsrett og en sterk allemannsrett hverandre på en god måte. Både eiendomsretten og allemannsretten ivaretar grunnleggende individuelle rettigheter. Derfor bør også allemannsretten inngå i Grunnloven.

Allemannsretten er demokratisk og sikrer likeverd og like rettigheter for alle. Samtidig innebærer allemannsretten at alle har et ansvar for naturen, og at vi tar hensyn til grunneiere, næringsaktivitet, naturen og hverandre. Denne finstemte balansen mellom rettigheter og hensyn må nedarves, læres og forankres i stadig nye generasjoner.

En grunnlovsfesting endrer ikke forholdet mellom eiendomsretten og allemannsretten, men skal fastslå nedarvede rettigheter til bruk av norsk natur. Alle skal være trygge på at allemannsretten ligger fast som en grunnpilar i det norske samfunnet.

Grunnloven må inneholde de viktigste rettigheter og verdier det norske samfunnet bygger på. Allemannsretten er en slik grunnleggende verdi. Derfor mener vi allemannsretten må inn i Grunnloven.