(Bergens Avisen) Merethe Olsen husker at 23. februar 2006 startet som en ufattelig fin dag.

– Det var 13-14 grader ute og sol. Jeg var hjemme på dagtid fordi jeg ikke skulle på jobb før på kvelden, minnes hun.

Mikkel (10) kom hjem fra skolen, han skulle på fotballtrening litt senere samme dag.

– Han har alltid vært veldig glad i å spille fotball, så selvfølgelig skulle han få lov til det.

Merethe dro på jobb i butikken. Etter rundt halvannen time, fylte butikken seg med mennesker. Hun hørte snakk om at en fem år gammel gutt var blitt påkjørt.

Mikkel (10) skulle krysse denne veien for å komme seg på fotballtrening. Føreren av en Opel foretok en forbikjøring som kostet den lille gutten livet. 

En fatal forbikjøring

– Etter hvert hørte jeg at gutten var ti år gammel. Da ringte Yngve meg og fortalte at det var Mikkel som var blitt påkjørt i 80-sonen på Rongflaten.

Hun slapp alt hun hadde i hendene for å komme seg til ulykkesstedet.

Mikkel skulle krysse veien med sykkelen sin da ulykken skjedde, og døde av skadene han pådro seg.

En mannlig bilfører hadde kjørt forbi to andre biler og et vogntog, men merket ikke at de tre andre kjøretøyene stoppet for den lille gutten.

– Bilen traff Mikkel og sykkelen hans på venstre side av veien. Han ble ført til akuttmottaket på Haukeland, men klokken 2000 ble respiratoren slått av, sier pappa Yngve, tydelig preget av det som skjedde februardagen for 16 år siden.

For familien Olsen raste verden sammen denne dagen. Et helt nytt liv skulle starte, uten andremann i søskenflokken på seks.

Argumentene holder ikke

Så skulle det skje igjen, 16 år senere.

14. juni i år mistet 12 år gamle Noah Landro livet på Toftøyvegen, bare et steinkast unna stedet hvor Mikkel døde.

– Vi trodde ikke at det var sant, sier Merethe.

Beboerne i området har i flere tiår klaget på trafikksikkerheten i området.

– Skal vi bare aksepterte dette?

– Det skal være trygt for alle å krysse veien, argumentet om at det bor for få folk der, holder ikke, sier de to.

Foreldrene har sett seg lei av unnskyldningene og ønsker at veimyndighetene skal ta ansvar ved å bedre trafikksikkerheten på veien.

14. juni mistet 12 år gamle Noah Landro livet på samme veistrekning. Nå har beboere og naboer i Øygarden fått nok. 

Burde ha lært av ulykkene

– Ifølge Statens vegvesen er dette en standard som de har på 80-soner, så de mener nok at det ikke har vært feil å gjøre det på denne måten.

De mener at veimyndighetene burde ha lært av disse ulykkene og risikovurdert ulykkesbelastede veier på en annen måte, med tanke på de myke trafikantene.

– Hva med å endre på en trafikkfarlig vei før det skjer noe og ta innbyggerne på alvor? Kostnaden er så ufattelig stor når ulykken har skjedd. Det er ingen som har noen å miste.

– Hadde de sendt sine egne barn eller barnebarn over den veien? De må ta bekymringsmeldingene på alvor, for statistikken er knusende. Tre barn har vært involvert i alvorlige ulykker på den strekingen de siste 16 årene.

Etter ulykken har ikke paret ønsket å stå frem med historien om Mikkel. Dette forandret seg drastisk da Noah mistet livet i midten av juni.

– Det er helt ubegripelig at det skulle skje igjen, sier Merethe.

De to har den dypeste medfølelse med familien til Noah som nå må gå gjennom sorgen etter tapet av et umistelig barn.

Hadde de sendt sine egne barn eller barnebarn over den veien?

Merethe Olsen

Var redd for å la barna gjøre ting

Stuen til Olsen-familien bærer preg av at de en gang har bodd i Bergen. Bilder av regnbyen på veggene og en liten modell av Bryggen pryder stuen, men familien har ikke bodd på Vestlandet siden dødsulykken.

I juli 2006 flyttet familien tilbake til Nord-Norge hvor Yngve kommer fra. De har siden den gang blitt værende i en liten kommune, tre timer unna Bodø.

De beskriver Mikkel som en omgjengelig og kreativ sjel, og som limet mellom søsknene.

– Da han var to år gammel, sa han at han skulle bli statsminister og flytte til Lofoten, sier Merethe smilende.

Dagen da den lille gutten ble fratatt livet, ble det livsviktig for foreldrene at de andre barna skulle være trygge, spesielt i trafikken.

– Jeg har slitt med å la de andre barna gjøre ting, og det har blitt mye kjøring til de forskjellige aktivitetene barna har gått på, forteller Yngve.

Må se på konsekvensene

– Skal det være slik at barna våre ikke kan gå hjem fra skolen, på fotballtrening eller hjem til venner? Hvis voksne folk ikke forstår signaler i trafikken, må vi endre på veiene, sier Merethe.

Følelsene blir såpass sterke at foreldrene ønsker at enkelte ting skal utelates fra artikkelen.

De forklarer at Mikkel var en forsiktig gutt som alltid tok forholdsregler. Det tok derfor mange år før de kunne forstå hvordan en slik ulykke kunne skje ham.

Mikkel Johan Olsen (10) ville bli statsminister og flytte til Lofoten da han ble voksen. En forbikjøring fratok ham muligheten til å realisere disse planene. 

– Trafikksituasjonen i Øygarden er ikke til å leve med. De kan ikke bare holde seg til faste normer når det kommer til hva som må gjøres på veiene, de må se på helheten og konsekvensene denne veien har hatt, sier Yngve.

– Skal vurdere hele strekningen på nytt

Vestland fylkeskommune er veimyndighet på strekningen.

Avdelingsdirektør Dina Lefdal sier at de jobber med Toftøyvegen, og at det er en strekningen de har har fått en del innspill på.

– Det er vanskelig å kommentere vurderinger som er gjort for lenge siden. Nå skal vi se på strekningen samlet, og ønsker å se på mulighetene for å gjøre tiltak i kryss, avkjørsler og busslommer, blant annet.

Vil det være naturlig å se på fartsgrensen i den sammenheng?

– Det med fartsgrense er noe vi må vurdere sammen med Statens vegvesen.

– Hva vil du si til de som er redde for å la ungene sine ferdes langs veien?

– Det er ikke vanskelig å ha forståelse for at folk er redde for ungene sine. Trafikksikkerhet er noe vi er opptatt av i alt vi gjør og har ansvar for.

Dype spor

Etter ulykken i 2006 ble det iverksatt flere tiltak på stedet som skulle sikre myke trafikanter. Blant annet ble fartsgrensen satt betraktelig ned.

– Det føles som et slag i ansiktet når etatene sier at de har sett på veien i lang tid, men det ikke blir gjort noe før etter at det har skjedd et dødsfall, forteller Merethe.

I dag er det fotgjengerfelt og 50-sone på stedet Mikkel ble påkjørt, men foreldrene er svært kritiske til at det ikke har blitt gjort noe med resten av strekningen.

– Det er kun en liten del av strekningen som har 80-sone i dag. Mange som kommer til dette partiet kan bli fristet til å ta igjen et par sekunder. Det er livsfarlig.

Foreldrene til Mikkel er åpenbart preget når de snakker om gutten de mistet, men forteller at de aldri hadde overlevd uten de fem søsknene hans.

– I et liv, uansett hvor gammel en blir, så påvirker et slikt dødsfall veldig mange personer. Det setter dype spor.

Føreren av bilen ble frikjent for uaktsomt drap av Nordhordland tingrett i 2007. Han ble dømt til 75 dagers betinget fengsel for brudd på veitrafikkloven.

Påtalemyndigheten anket dommen, og i oktober 2007 ble bilføreren dømt til ett års ubetinget fengsel for uaktsomt drap. Retten karakteriserte kjøringen som «uforsvarlig og grov».