8. mars-komitèen i Kongsvinger har valgt kvinners ytringsfrihet som tema for årets markering av Den internasjonale kvinnedagen.

Med kvinners ytringsfrihet mener vi kort sagt retten til å uttrykke seg offentlig uten å bli møtt med kjønnsbaserte trusler, hets eller vold. I dette inngår også retten til å tilegne seg kunnskap, retten til å kle seg som man vil, til å uttrykke seg som man vil i kunst og arbeid og til å tro (eller ikke tro) på hva man vil.

Angår alle

Ytringsfrihet er et tema som griper inn på mange livsområder og er nært knyttet til de andre menneskerettighetene. Så godt som hver gang det skjer systematiske menneskerettsbrudd, følger berøvelse av ytringsfrihet med. Kvinner opplever ofte flere lag av undertrykkelse: De som fra før blir diskriminert på bakgrunn av religion, hudfarge, etnisk tilhørighet, klasse, kroppsform, legning eller funksjonshemning får vanskelighetsgraden skrudd opp enda et hakk om de er kvinner. Mange jenter og kvinner blir drept for å dele sin mening og mange får liv og helse alvorlig skadet av vold og trusler.

Samtidig er det mange som blir tause og usynlige av mindre påfallende undertrykkelsesmekanismer enn strenge diktaturer og religiøse dogmer. Også i Norge har vi sosiale normer som gjør at kvinners stemmer i mindre grad blir hørt.

Mange varianter

Ytringsfrihetsbrudd opptrer altså i mange varianter. De mest åpenbare er der kvinner blir straffet ved lov for å si sin mening, men vi opplever også i mange sammenhenger subtile sanksjoner for å uttrykke oss.

Trusler, vold og drap: Det at kvinner blir drept for å ytre og uttrykke seg annerledes er noe som skjer over hele verden. Noen steder er det også nedfelt i landets lover at kvinner kan få piskeslag eller dødsstraff for å ikke innordne seg strenge dogmer for ytring og adferd.

Dette er dessverre en veldig effektiv måte å beholde tyrannisk makt og kue befolkningen. Derfor må vi prøve å huske på disse konfliktene også i tider der de ikke er en stor del av nyhetssyklusen. Noe av det viktigste vi kan gjøre for kvinner i land som Saudi-Arabia, Iran og Afghanistan er å la dem vite at vi hører dem, slik at de at de vet at de enorme ofrene de gjør når de tross alt våger å kjempe for frihet, ikke er forgjeves.

Vi skal også huske at trusler, vold og drap er noe som har stilnet kvinnestemmer her hjemme, og ikke tro at vi er fri fra dette. Kjønnsbasert hets og trakassering er dessuten en stor grunn til at jenter og kvinner ikke tør å være synlige i offentligheten.

Tilgang på utdanning: I noen land nektes jenter skolegang ved lov, andre steder gjøres den utilgjengelig av fattigdom eller sosiale normer. Taliban har fratatt jenter i Afghanistan muligheten til høyere utdanning. Noen jenter må være hjemme mens de menstruerer og mister cirka en skoleuke i måneden, eller de må være hjemme og hjelpe til med husstell og småsøsken.

Selv der jenter kan gå på skole, blir deres læring redusert fordi de blir segregert i annenrangs skoler, eller må leve med bekymringen for å bli voldtatt eller trakassert på skoleveien. I Iran har 58 jenteskoler blitt gasset av ukjente gjerningsmenn. De har teknisk sett adgang til skolene sine, men kan ikke være trygge der.

En annen begrensning er trakassering og utestenging i tradisjonelt mannsdominerte utdanningsinstitusjoner. Et barn som ikke får lov til å lære, blir en voksen som ikke kan delta fullt ut i samfunnet. Berøvelse av utdanningsmuligheter er et menneskerettsbrudd som berører ytringsfriheten fordi man trenger kunnskap om verden og om sine rettigheter for å ytre seg. Overalt der kvinner får sin utdanning begrenset blir verden fattigere på kunnskap og perspektiver.

Definisjonsmakt: Når kvinner blir overhørt fordi de er kvinner, er det også et ytringsfrihetsbrudd.

Ingen har krav på hele sannheten, men når kvinner i langt mindre grad får være med på å definere hva som er viktig, er det også en form for fortielse. Det som angår kvinner anses som noe for spesielt interesserte, mens det vi forbinder med menn hører til den offisielle sfæren. Kvinners virkelighet er liksom litt mindre virkelig. Dette fører til at kvinners vitnesbyrd legges mindre vekt på både i konkret juridisk og i overført betydning.

Kvinnehelse er bare ett eksempel på dette. Typiske kvinnesykdommer er mindre forsket på og fødsels- og barselsomsorg nedprioritert. Et annet eksempel er varsling av overgrep og trakassering. Selv i tilfeller det ikke er tvil om at det har forekommet, er det ofte varsleren som har trukket seg fra jobben, vervet eller partiet. Denne ytringsfrihetsmangelen har ført til tap av både liv og helse, og til en mer ensretta og forgubbet politisk offentlighet.

Verden vinner med ytringsfrihet for kvinner

Overalt der halve befolkningens deltagelse blir forhindret eller oversett blir samfunnet fattigere på kunnskap og perspektiver. Tenk på hvor mange store verk, fremskritt og ideer vi har gått glipp av.

Eller for å si det mer optimistisk, tenk hvor mange fremskritt som vil komme i en verden hvor kvinner kan være med i alle samfunnsområder uten frykt. Derfor jobber vi for vår egen og for alle kvinners likeverd og frihet over hele verden.