Med kun én brukbar arm dro han seg gjennom seks kilometer i rullestol uten noen form for hjelpemidler. Den seige kilometeren i motbakke ble en tøff start.

– Dette er galskap, sier Rinden og gliser bredt. Ved siden av dytter samboer Irene Solvang ei vogn med tre unger. For å hvile armen litt, snur Rinden rullestolen og kjører baklengs. Med beinet dytter han seg framover.

– Vel i mål, forteller han at familien har tenkt å delta neste år også. Vi vil ha dette løpet som tradisjon i familien. En beundringsverdig innsats synes nok flere at det var, for han fikk mange positive bemerkninger underveis.

Viste dem ryggen

Det ble ikke de store spurtoppgjørene på Åbogen under søndagens 35. utgave av Baksjøløpet.

Espen Rusten viste de andre deltakerne ryggen helt fra start. En posisjon det skulle vise seg at han greide å holde alle de 11 kilometerne i 38 minutter og 49 sekunder.

– Etter hundre meter tenkte jeg at han hadde åpnet altfor hardt, sier nest raskeste løper og tidligere trippelvinner Hallvard Nilsen fra Kongsvinger. Etter 200 meter så jeg at han var god, og etter 300 meter visste jeg at jeg kom til å få problemer.

Ensom majestet

– Jeg trodde selv at jeg hadde åpnet for hardt, sier Espen Rusten. Men da ingen kom opp på sida, tenkte jeg at da de ikke gidder henge på, får de kjempe om andreplassen. Etter rundt seks kilometer, begynte jeg å slite litt, men det var bare å stå på til noen eventuelt tok meg igjen.

Det var først i fjor Rusten begynte å trene for å konkurrere, den gangen til Birkebeineren. Med godt treningsgrunnlag fra idrettslinja på Elverum, viste han god løpsform.

Proft opplegg

Hallvard Nilsen, som løper for Gular IL, var ikke fornøyd med egen innsats.

– Espen Rusten var klart best og vant fortjent. Jeg prøvde å ta meg sammen. Men endte opp med å tape mer og mer. Selv om jeg gjerne skulle løpt fortere, så er det kjekt å være her, sier Nilsen. Det er proft arrangement og fin atmosfære, så jeg koser meg. Nilsen lover å komme sterkere tilbake neste år.

– Da skal jeg vinne!

Mange jenter med

Beste lokale på spinnesiden var storfornøyde Sigrid Lindkjølen, MUL.

– Det gikk veldig bra i år, sier hun og smiler, – dette er første året uten sprekk. Så moro at det var så mange jenter med og løp på tid i år. Det er sjelden vare, mener Lindkjølen. Rita Nordsveen er det derimot lite å gjøre med, hun er i en klasse for seg, sier nest beste dame, som endte opp med tida 48.56, mot Nordsveens 44.10.

– Distansen er egentlig veldig kort for meg, men jeg satte ny pers, sier seks ganger løpsvinner Rita Nordsveen, som gleder seg til favorittløpet 100 kilometeren i Nederland i september. Løpet her er en god treningsøkt, og så er det alltid så koselig å komme hit, selv om det ikke ble den store konkurransen.