Fremskrittspartiets velsmurte valgkampmaskineri er for lengst i gang og fikk et ytterligere løft gjennom helgens landsmøte på Gardermoen. Frp tar blant annet systematisk for seg gruppe for gruppe med potensielle velgere. Eksempelvis slår Israel-vennlighet og innvandrerskepsis godt an i mange kristenkonservative miljøer slik at en del tidligere KrF-velgere bytter parti. Retorikkens mester, Carl I. Hagen, er satt av til å sikre stemmer blant eldre velgere som i stor grad har holdt seg til Arbeiderpartiet. Siv Jensen byttet taktisk lurt tittel fra partiformann til partileder før hun entret landsmøtets talerstol og la stor vekt på å appellere til kvinner – per i dag er det en overveldende majoritet av menn både blant partiets tillitsvalgte og velgere. Og «folk flest» fôres med jevnlige lovnader om billigere bensin og sprit, og lavere skatter og avgifter.

Men det stopper ikke der. Per Roar Bredvold, den første stortingsrepresentanten fra Frp i Hedmark, fikk med seg egen valgkampåte til hjemfylket i form av et landsmøtevedtak om at all ulv her til lands skal utryddes. Neppe noe sted i landet er rovdyrmotstanden større enn i Hedmark, og der gråbein bokstavelig talt anses som den store, stygge ulven. Vi har tidligere uttrykt bekymring for de sterke innslag av fanatisme som oppleves blant rovdyrmotstandere, og som har gitt seg utslag i lovløse tilstander med utplassering av giftåte og krypskyting.

Til tross for det er vi i tvil om dette er noen stemmesanker for Frp. Riktignok har det appell blant mange jegere og sauebønder i først og fremst grensestrøkene i Sør-Norge, men dette er grisgrendte områder med relativt få velgere. Dessuten er holdningene til ulv og andre rovdyr gjerne en helt annen i andre deler av landet, spesielt i urbane strøk. En meningsmåling foretatt her i glåmdalsdistriktet i 2007 viste for øvrig at spesielt blant yngre aldersgrupper er det flere som er for enn imot rovdyr.

Frp-vedtaket er i tillegg urealistisk. Bredvolds framstilling av Frp som et distrikts- og landbruksvennlig parti gjennom ulvevedtaket henger dessuten ikke på greip. Frp er det minst distriktsvennlige av alle partier her til lands, og vil redusere overføringene til landbruket med flere milliarder kroner. Satt inn i et slikt perspektiv faller ulveargumentene fort igjennom. Å utrydde ulven vitner dessuten om uforsonlighet og tukling med naturens gang, og som mange reagerer på. Derfor kan ulvevedtaket minst like mye støte fra seg som å tiltrekke seg velgere.