Det kan være ulike årsaker til at en politiker bryter med sitt parti. Det kan være at man endrer politisk oppfatning, det kan være at man er uenig med partiets strategi og valg av virkemidler, det kan være personlige motsetninger, eller det kan være at man er personlig misfornøyd med hvordan man er blitt behandlet av partiet.

I Kongsvinger har nå Arbeiderpartiets gruppeleder fra forrige periode, Stig Holm, meldt seg ut av partiet uten at han vil fortelle hvorfor, verken til partiet eller til media som naturlig nok spør.

Med den strategien oppnår han én ting: Han overlater alt til spekulasjonene.

At Holm etter å ha drevet en aktiv valgkamp for Kongsvinger Arbeiderparti, og etter å ha vært en utrettelig talsmann for partiet i forrige periode, plutselig skulle ha blitt uenig med Ap's politikk, virker lite sannsynlig. Det kan jo være noe vi ikke vet som ligger bak, men det er nærliggende å spekulere i misnøye over de posisjoner han ikke lenger har.

I forrige periode var han både gruppeleder og formannskapsmedlem, og han var sammen med Egil Andersen stort sett den eneste Ap-representanten som tok ordet i det forrige kommunestyret. I det nye Ap-regimet har han ikke lenger de posisjonene. I stedet velger han ved kommunestyrets konstituering å stemme for Høyres ordførerkandidat, og han allierer seg med de borgerlige for å sikre seg selv plass i formannskapet, nå som uavhengig sosialdemokrat.

Dette øker ikke respekten for folkevalgte. Stig Holm stilte til valg for Ap. Når han så noen få uker etter valget ikke lenger vil representere partiet han er valgt inn for, skylder han sine velgere en forklaring.