– Ikke godt nok for kornøkonomien

DESENTRALISERT KU: Bondelaget er fornøyd med at de greide å hindre at mjølkeproduksjonen blir mer sentralisert ved å endre mjølkekvoteordningen.

DESENTRALISERT KU: Bondelaget er fornøyd med at de greide å hindre at mjølkeproduksjonen blir mer sentralisert ved å endre mjølkekvoteordningen.

Artikkelen er over 4 år gammel

Bøndene vant en viktig seier for mjølkeproduksjon i distriktene, men tapte kamp for økt kornproduksjon.

DEL

- Vi gikk inn i dette med et ønske om å få til en avtale til det beste for bonden og norsk matproduksjon. Det vi nå har fått presentert, vil jeg beskrive som et resultat som er akseptabelt, sier leder i Hedmark Bondelag, Erling Aas-Eng.

Statens opprinnelige tilbud hadde en økonomisk ramme på 90 millioner kroner. I avtalen er den ramma økt til 400 millioner kroner. Med dette økes bondens inntektsmuligheter fra 6.000 kroner pr. årsverk til 13.000 kroner pr. årsverk i 2016.

- Vi har fått en forhandlingsgevinst på 310 millioner kroner, sier han.

Oppgjøret fører til at varslede kutt for mindre og mellomstore gårdsbruk kuttes med 110 millioner kroner, slik staten ønsket.

– I stedet økes overføringene nå med 45 millioner kroner, sier Aas-Eng.

Viktig melkekvoteseier

I sitt første tilbud foreslo regjeringen å redusere antallet melkekvoteregioner fra dagens 18 til mellom sju og ni. Årets jordbruksavtale sikrer en videreføring av 18 regioner.

- Dette har vært et viktig punkt for oss, fordi en slik endring ville lagt til rette for en kraftig sentralisering av norsk melkeproduksjon.

For oss er det viktig at det produseres melk også i distriktene. Bare slik kan vi øke produksjonen av norsk mat og utvikle landbruket over hele landet, sier han.

Bondelaget godtar 400 millioner

Fikk ikke til alt

Bondelaget erkjenner at det ikke er oppnådd gjennomslag på alle områder i forhandlingene. 

- Vi skulle gjerne fått en sterkere stimulering av de minste og mellomstore brukene, kornproduksjonen og frakttilskudd til pelsdyrfòr.

Vi har kommet et stykke på vei med denne avtalen, men over tid trengs det en sterkere og bredere satsing fra regjeringens side dersom målet om økt matproduksjon på norsk jord skal kunne nås, sier Aas-Eng.

Både Hedmark Bondelag og Norges Bondelag prioriterte kornproduksjonen høyt i årets krav. Dette ble ikke innfridd.

- Vi la opp til en stor satsing for å øke kornproduksjonen, dessverre kom ikke staten oss i møte på dette. Det er forhandlet fram 45 millioner kroner i budsjettpenger, og vi bruker noe av dette til å løfte kornprisen til bonden, sier Aas-Eng.

Målet er å produsere mer mat

Bakgrunnen for kravet, er målet om å produsere mer mat til en voksende befolkning.

- Og da må vi opprettholde en god produksjonsfordeling, og ta alle arealer i bruk. Den jorda som er egnet til å dyrke korn og grønnsaker, må brukes til det, og så må vi dyrke gras andre steder. Skal vi klare å øke produksjonen, må vi bruke jord i hele landet, sier Aas-Eng.

En svekket kornøkonomi baner vei for økt import av blant annet fôrråvarer.

- Derfor er dette noe vi vil legge økt trykk på framover, sier Aas-Eng.

I tillegg til styrket kornøkonomi, krevde Bondelaget økt arealtilskudd for grovfôr i distriktene og økt distriktstilskudd for kjøtt. Hensikten med disse elementene var det samme:

 Å sikre produksjonsfordelingen med korn på flatbygdene, og gras til melk- og kjøttproduksjon i distriktene. Økte distriktstilskudd ville styrke grovfôrøkonomien i distriktene.

- Her fikk vi ikke gjennomslag, og da får vi dessverre en dobbel virkning av tendensen. I så måte har vi ikke fått satt bumerket vårt på avtalen slik som vi ønsket, sier Aas-Eng.

Aas Eng beklager også at en ikke fikk til å beholde frakttilskuddet for pelsdyrfôr.

- Dette tilskuddet betyr mye for de som driver med pelsdyr i distriktene, sier Aas-Eng.

Artikkeltags