Provosert over statens tilbud i jordbruksforhandlingene

LEDER: Leder i Hedmark Bondelag, Erling Aas-Eng, er ikke fornøyd med Statens tilbud i jordbruksforhandlingene.

LEDER: Leder i Hedmark Bondelag, Erling Aas-Eng, er ikke fornøyd med Statens tilbud i jordbruksforhandlingene. Foto:

Av
Artikkelen er over 3 år gammel

– Resultatet av Statens tilbud vil være mindre matproduksjon på norske arealer, ikke mer, sier leder i Hedmark Bondelag, Erling Aas-Eng.

DEL

Han mener Regjeringen fortsetter en ensretting mot stordrift, og kaller forslaget for "trist lesning og et stusselig tilbud".

Landbruksminister Jon Georg Dale (Frp) tilbyr bøndene en ramme på 90 millioner kroner i jordbruksforhandlingene. Bondeorganisasjonene mener han overkjører små og mellomstore bruk.

– Med regjeringens politikk vil vi ikke klare å øke norsk matproduksjon. For å få det til, er vi nødt til å bruke jord- og utmarksressurser over hele landet, og beholde små og mellomstore bruk. Her får vi servert et kutt, og det er rett og slett dramatisk, sier leder i Hedmark Bondelag, Erling Aas-Eng.

Han mener inntektsforskjellene innad i landbruket vil øke.

Mindre bruk henger etter

– Trenden de siste to årene er at mens de største gårdsbrukene har opplevd en god inntektsutvikling, henger mindre og mellomstore bruk etter. Samtidig går jord ut av drift flere steder i landet. Vi trenger et mangfold av gårder og å benytte ressursene vi har over hele Hedmark – og hele landet. Jeg kan ikke si annet enn at det Staten har servert i dag er et krevende utgangspunkt for eventuelle videre forhandlinger, sier Aas-Eng.

Gjennomsnittlig jordbruksareal per jordbruksbedrift i Hedmark er 320 dekar (2015-tall, inkludert leieareal).

– Når de store brukene blir prioritert, svekkes det økonomiske grunnlaget hos de små. Da blir det etter hvert ikke lønnsomt å drive i distriktene, hvor det ikke er store, sammenhengende arealer å drive. Alt av jordbruk og husdyrproduksjon er avhengig av jorda og ressursene på gården. Jeg minner om at selv i et fylke som Hedmark går areal ut av bruk. Dette gjelder i distriktene, og det gjelder i randsonene i de sentrale jordbrukskommunene. De arealene som går først ut av drift, er de som ikke er lette å drive fordi de er små og mindre tilgjengelige, sier Aas-Eng.

Totalt i Hedmark har 21.715 dekar gått ut av produksjon fra 2005 til 2015. Målt i dyrket jord i drift er likevel Hedmark landets største jordbruksfylke, med 1,04 millioner dekar jordbruksareal i drift.

Kornarealet i Hedmark er redusert med 57.290 dekar de siste 10 årene.

Staten tilbyr bøndene 90 millioner kroner

Bøndene tilbys altså en ramme på 90 millioner kroner i jordbruksforhandlingene.

Tilbudet er 770 millioner kroner under kravet som ble fremmet av Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag forrige mandag.

I sitt første oppgjør med bøndene vil Dale kutte den direkte støtten fra staten med 70 millioner kroner. Samtidig gis det rom for å øke prisene med 125 millioner kroner. Samlet ramme på årets tilbud er på 90 millioner kroner, inkludert overførte midler fra i fjor på 56 millioner kroner og reduserte fradrag på 21 millioner kroner.

Prisøkningen vil gjøre handlekurven 50 kroner dyrere i året for en gjennomsnittshusholdning.

Krevende situasjon

Statens forhandlingsleder Leif Forsell sier at tilbudet tar hensyn til den generelle økonomiske situasjonen med økende ledighet, flyktningsituasjonen og lønnsoppgjøret som er preget av moderasjon.

– Det er lagt vekt på situasjonen i norsk økonomi generelt sett. Den er som alle vet, vesentlig endret det siste året. Den er strammere, og lønnsoppgjørene er preget av moderasjon, sier Forsell, som er departementsråd i Landbruks- og matdepartementet.

Han mener også at lave råvarepriser i Europa gjør at en mer moderat lønns- og kostnadsutvikling nødvendig.

Tilbudet vil gi en inntektsvekst for bonden på 1,5 prosent fra 2016 til 2017. Fra 2014 er økningen på over 5 prosent.

– Aktiv nedbygging

Norsk Bonde- og Småbrukarlag mener staten legger opp til aktiv nedbygging av evnen til å produsere mat i Norge.

– Det er enda sterkere kjør mot å prioritere store bruk, på bekostning av små og mellomstore bruk, sier leder Merete Furuberg i Småbrukarlaget.

For å nå Stortingets mål om å øke norsk matproduksjon på norske arealer, må også små og mellomstore bruk løftes, mener hun.

– Det går ikke an å flytte jorda. Vi er nødt til å produsere der jorda ligger, sier Furuberg.

Vrir til korn

Statens tilbud vil gi mer til kornproduksjon og mindre til produksjon av gress i kornområdene.

Totalt flyttes det på 14 milliarder kroner innenfor budsjettrammen, ble det opplyst under framleggelsen av statens tilbud onsdag ettermiddag. Staten vil også vri noe mer tilskudd over på produksjon av storfekjøtt, heter det.

Forsell er uenig i at norsk matproduksjon svekkes.

– Jeg mener statens tilbud i dag legger et godt grunnlag for økt norsk matproduksjon, sier han.

Artikkeltags