Distriktet vårt er en film

Artikkelen er over 1 år gammel

KONGSVINGER: Dype skoger, grønne åkre og en skinnende elv. Distriktet vårt er som skapt for en «roadmovie».

DEL

Supertilbud: 1 kr for alt innhold på nett i 1 måned!

– Vi bare MÅ filme her. Jeg liker godt å være på veiene, sier Per O Noss.

Sangeren og låtskriveren fra Ål i Hallingdal velger det frodige kulturlandskapet i distriktet når hans nye musikkvideo «Engel» blir spilt inn.

Roadmovie

Det høres nesten litt som å gå over bekken etter vann for en som bor i skoglandet.

– Etter som du selv kommer fra et svært vakkert distrikt en dal som ligger litt lenger vestover?

– Hjemme hos oss har vi fjell og trange, dype daler. Og vi har spilt inn en musikkvideo oppe på fjellet. Så det har vi på en måte gjort allerede. Men du får ikke den åpne følelsen, landskapet som bretter seg ut og er så vakkert. Det passer veldig godt når vi skal lage denne type musikkvideo, legger Per O Noss til.

– «Engel» blir som en slags roadmovie, sier regissør og videofotograf Gunnar Knutsen.

Han driver firmaet Tumblewine Films med base i Oslo. Han har laget videoer for svært mange i musikk-Norge, Los Plantronics, Ottar Big Hand Johansen, DumDum Boys, Onkel Tuka, Billy T Band og Böyen Beng for å nevne noen.

HER: – Kongsvinger-distriktet er som skapt for en roadmovie, sier Per O Noss fra Hallingdal. Han og regissør Gunnar Knutsen filmet og fant lokale perler.
FOTO: ANITA KROK

HER: – Kongsvinger-distriktet er som skapt for en roadmovie, sier Per O Noss fra Hallingdal. Han og regissør Gunnar Knutsen filmet og fant lokale perler. FOTO: ANITA KROK

Ut på tur

Du så kanskje duoen som arbeidet bak og foran kamera denne uka i og rundt Kongsvinger?

– Vi filmet litt rundt omkring, på gamlebrua, nede ved toglinja ved overgangen mens toget suste forbi. På selve boardwalken, eller Gågata, traff vi et godt voksent par som ble med i videoen, vi dro også til festningssida, vi filmet på Skarnes og endel langs riksveien med gårder og åkerlandskap i bakgrunnen. Det blir som en liten roadmovie, sier regissør Gunnar Knutsen.

På alle måter har vi i distriktet alltid levd i et veikryss mellom Hamar i nord, hovedstaden i sør og svenskene i øst.

ÅPEN HIMMEL: Selve reisen og roadmovie-elementet er brukt av lokale kunstnere i flere generasjoner, dette er «veien til verdens ende», tatt lav kveldssol i retningen fra Nes kirkeruiner. 
FOTO: ANITA KROK

ÅPEN HIMMEL: Selve reisen og roadmovie-elementet er brukt av lokale kunstnere i flere generasjoner, dette er «veien til verdens ende», tatt lav kveldssol i retningen fra Nes kirkeruiner. FOTO: ANITA KROK

Ting skifter raskt når man bor langs en hovedferdselsåre. Ifølge etnolog Bjørn Sverre Hol Haugen var folk her oppe allerede for mange hundre år siden raske til følge klesmoten fra hovedstaden.

Lokale tråder

Reisen som dramatisk element og mentalt bakteppe, er brukt bevisst av Britt Karin Larsen i hennes to kritikerroste romanserier om skogfinnene og taterne, det reisende folket. «Veien til verdens ende» kalte Sigurd Hoel sin oppvekstroman fra Odalen, samme tema brukte Adelheid Seyfarth i sin debutroman «I fars hus».

Håkon Banken er blitt en inspirasjon for kommende slekter. «Tømmer og luksus», «På Flisa» og «Den silverfärgade drömmen», Låtskriverne og musikerne Roger Græsberg og Roy Lønhøiden bruker reisen som tema og i sine sanger. Levi Henriksen skildrer ofte en mann på vandring i en gammel bil:

– Det er noe eget med å kjøre pickup langs disse riksveiene i dette landskapet, kommenterer videoregissør Gunnar Knutsen.

HOMELAND: Alt hun ville vekk fra, er blitt livsnødvendig for fotograf Mona Nordøy: - Uten skogen er jeg ikke en hel fotograf.	FOTO: ANITA KROK

HOMELAND: Alt hun ville vekk fra, er blitt livsnødvendig for fotograf Mona Nordøy: - Uten skogen er jeg ikke en hel fotograf. FOTO: ANITA KROK

I 1988 lovet Mona Nordøy seg selv at hun aldri skulle tilbake til tettstedet Granli.

Hun reiste, studerte i USA og fotograferte verden rundt. I flere år krysset hun Europa, USA og Afrika med kamera og full oppakning.

– Jeg ble etter noen år innhentet av meg selv, etter et savn av de endeløse skogene og stillheten som folk der ute gjør alt for å få en flik av. Uten skogen er jeg ikke en hel fotograf, sier Mona Nordøy.

Artikkeltags