«Kom seg hemmat»

Av
Artikkelen er over 5 år gammel

Det måtte en skogsarbeider fra Eidskog til for at Erik Lukashaugen skulle finne seg sjøl musikalsk.

DEL

Vi er 15 år tilbake i tid. Erik Lukashaugen fra Elverum er i starten av tjueårene, en habil gitarist og musiker, utflytta fra skogen og klar for å ta siviløkonomutdannelse på BI. Det var langt mellom Sandvika og de landlige omgivelsene ved Glomma, også den gangen.

Men blant alle studentene fra Bærum møtte Erik i alle fall én som kunne minne ham om livet i Hedmark. Ole Christian Karterud het han, er fra Eidskog, og historien han ved en anledning skulle fortelle ble liggende i bakhodet til Erik i over et tiår.

Ole Christian hadde nemlig en bestefar som han stolt fortalte han skulle forvalte arven etter. Det var en mann som levde et spesielt liv, på en avsidesliggende husmannsplass på Eidskogen. I et maskulint skogsarbeidermiljø hadde bestefaren begynt med noe så kontroversielt som poesi. Selv om Erik aldri hadde hørt om denne dikteren før, kunne kameraten fortelle at han var «ganske kjent».

– Det var mitt første møte med Hans Børli, minnes Erik.

– Jeg syntes historien var veldig interessant, siden slekta mi kom fra Finnskogen. Men jeg tenkte ikke noe mer på det.

Elverum og Nashville

Tilbake i nåtid sitter Erik Lukashaugen ved stuebordet i huset sitt på Bøler i Oslo og varmer seg på en kopp espresso. Som nybakt pappa med lederstilling i en markedsavdeling skulle man tro det ikke var tid til mye annet, men foran seg på bordet ligger en egenbrent CD med debutalbumet.

For musikken har alltid vært en stor hobby, eller rettere sagt en bijobb, med blant annet over 300 konserter med duoen Full Fres, hvor han spiller med fetter Bjørge Verbaan.

Men som låtskriver har Erik lenge lett etter sin greie. Sin sjanger. Det har gått mest i country, men det satt liksom aldri helt. For sjøl om likheten mellom Elverum og Nashville kanskje kan være slående, ble det aldri helt noen Cash-svung over låtene han skrev.

Børlis tilbakekomst

Tredje nyttårsdag 2011. Erik står ved bokhylla hjemme. Plutselig festes blikket ved en bok som tilhørerer kjæresten. Navnet på forfatteren bringer fram et minne fra studietida. Det var han fyren fra Eidskogen. Hans Børli. Ja, så var han visst ganske kjent, da.

– Jeg dro fram boka og bladde opp på side to. Der sto diktet «Skogen synger». Jeg kjente med en gang igjen de historiene mine foreldre hadde fortalt om livet på Finnskogen.

Og mens Erik leste seg gjennom ordene som ble ført i pennen av Børli for et halvt århundre siden, opplevde han noe han aldri tidligere hadde opplevd. Ordene ble med en gang til melodier i hodet hans, og når han først fikk plukket opp en gitar tok det ikke mer enn fem minutter før sangen var ferdig skrevet.

«Nå sitter det»

Utover januar satte han melodi til så mange som 20 av diktene til Hans Børli. Melodiene kom i rekordfart, og han trengte ikke en gang å sitte med gitaren for at musikken så tydelig skulle smyge seg fram fra mellom linjene.

Endelig hadde Erik Lukashaugen funnet det musikalske uttrykket han så lenge hadde lett etter.

– Mange artister har snakket om det å «komme hjem», og jeg følte det var akkurat det som skjedde. Det var endelig noe ekte, noe sterkt. Man kjenner at «nå sitter det».

Ville kjøpte kassett

Erik kom fort fram til at han måtte jo bare få disse sangene ut. Og skulle de ut, så måtte de ut på en ordentlig, tradisjonell måte. Det ble dermed satt i gang en jakt på folkemusikere med sans for den riktige tidsånden, enn dog via teknologiske nyvinninger som Facebook.

I løpet av sommeren 2011 ble det spilt rundt 20 konserter av stort og smått, og det var ingen tvil om at Børli fortsatt satt godt forankret i distriktet.

– Da vi spilte på Junikveld, var det flere som spurte om vi solgte noen CD. Det var også en godt voksen kar som kom bort og spurte om det var mulig å få kjøpt musikken vår på kassett. Det var nok en stund siden han sist hadde kjøpt noe som helst av musikk. Så vi får se, kanskje vi trykker opp et lite opplag av kassetter, smiler Erik.

Sein debutskive

For det var jo ingen tvil om at det måtte bli plate. Og i løpet av juli i fjor ble plata spilt inn, deretter miksa og mastra, illustrasjoner ble laget og Erik fikk også tillattelse til å trykke tekstene i et medfølgende hefte.

Men enn så lenge finnes altså plata fortsatt bare på brenne-CD. For det å bli far krevde visst tross alt en del tid.

– Planen er i alle fall å få den ut rett utpå nyåret, forteller Erik, som nå er hjemme i pappaperm.

– Selv om det jo føles litt rart å skulle komme med debutskiva når man er 38 år.

Men selv om plata skulle komme ut og bli en suksess, ser ikke Erik for seg å skulle si opp jobben og dra ut på veien. Og akkurat det er kanskje helt i Børlis ånd, han ville heller ikke slutte i jobben som skogsarbeider bare fordi noen likte diktene hans. Og kanskje 38 år er akkurat riktig alder å skulle gi ut ei plate.

– Man må jo ha levd et liv for å ha noe å formidle.

Artikkeltags