Helstøpt hærta-ta-hørt

På veg til Disi: Disse søte jentene, Emilie Stenerud, Herborg Flikkerud og Sandra Torstensen Tøftum, kan stå som eksempel på flott gjennomført vandrespill, både i innhold, form og tidsriktige kostymer. FOTO: KARI GJERSTADBERGET

På veg til Disi: Disse søte jentene, Emilie Stenerud, Herborg Flikkerud og Sandra Torstensen Tøftum, kan stå som eksempel på flott gjennomført vandrespill, både i innhold, form og tidsriktige kostymer. FOTO: KARI GJERSTADBERGET

Artikkelen er over 4 år gammel

Som opprinnelig odøling er det alltid artig å få tilbakeblikk på bygda og tida jeg levde opp i. Vandrespillet «Hærta ta hørt» på Skarnes spilte virkelig på nostalgiens strenger.

DEL

Det var reneste folkevandringen fra Skogtun - eller avholdslokalet som det het i gamle dager - og opp til Buggebanen og første tablå i vandre- spillet signert Øivind Roos og Teater i Glåmdal.

Dansestedet der besteforeldregenerasjonen traff kjærligheten, der lykkehjulet snurret, og selveste søstrene Bjørklund sang til hviiinende autografjaktende jenter. Mer autentisk gikk det nesten ikke an å få det, og med Nils Oscar Ottesen som «sjæfsodøling» på kav dialekt, var lista lagt utover i mai-kvelden.

Sør-Odals nye storstue var vi innom, her var spennvidden fra herlig odalsreggeae med musikkskolens elever, til byråkratballett utenfor rådhuset.

Mjølkebil, stasjonsrampe og toget som «taut på Disi» minte oss om fordums tider da stasjonen var det store treffstedet både for dem som skulle «Ut i væla» og dem som tok farvel.

Skuespillere, dansere og alle aktører både på scenen og i kulissene var med på å skape «Hærta ta hørt» til en av årets virkelig flotte kulturopplevelser. Filmopptak fra den-gang-da og swingdans og AmCar-treff på bensinstasjonen var herlig krydder.

Det var en egen stemning under hele vandringen, den glapp ikke en eneste gang. Da vi gikk inn i natta med mimrekveld på Kroa, hadde nok de fleste blant publikum både ledd og grått seg gjennom noen tiårs Skarnes-historie.

Artikkeltags