Ja, vi skal ta vårt ansvar

BEREDT: Vi er klare for å bære vår del av ansvaret – for å ta vår del av dugnaden, skriver de sju ordførerkandidatene for Ap i glåmdalsregionen.

BEREDT: Vi er klare for å bære vår del av ansvaret – for å ta vår del av dugnaden, skriver de sju ordførerkandidatene for Ap i glåmdalsregionen. Foto:

Av
Artikkelen er over 5 år gammel
DEL

MeningerDette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.Ett av vårens mest aktuelle politiske spørsmål har vært om vi skal imøtekomme situasjonen i Syria ved å ta imot et større antall flyktninger enn det vi hittil har gjort. Et flertall av partiene på Stortinget sier ja til å ta imot 10 000 flykninger over to år, og alle partiene deltar nå i forhandlinger om saken.

Dette er en nødvendig respons på en ekstraordinær situasjon. Flyktningsituasjonen i verden har ikke vært så ille siden 2. verdenskrig. Krigen i Syria har vart i fire år. Det har resultert i over 200 000 dødsfall. Mer enn 7 millioner er internt fordrevne. Og 3 millioner mennesker har flyktet til nabolandene.

Krisen er av et omfang vi knapt kan forstå.

Situasjonen i Syria er prekær, og vi har alle et ansvar for å bidra. Det er behov for en dugnad hvor også vi må delta. Derfor er vi også villige til å forplikte oss til å bosette vår andel av de syriske flyktningene i våre kommuner.

Mange er bekymret for at vi ikke skal klare å bosette et så høyt antall flyktninger. Som lokalpolitikere og ordførerkandidater for Arbeiderpartiet kan vi kjenne oss igjen i denne bekymringen.

I en krisesituasjon må vi være villige til å strekke oss lenger. Det er nødvendig å brette opp ermene og ta et ekstra ansvar. Vi må hjelpe så mange som mulig i nærområdene. Men vi må også innse når kapasiteten i nabolandene er sprengt, og forberede oss på å ta imot flyktninger til Norge.

Her har kommunene har en nøkkelrolle. Som lokalpolitikere vet vi godt at det kan være ulike begrunnelser for å velge å bosette flyktninger i kommunen – eller å la være. Boligsituasjon og kapasitet i flyktningetjenesten er blant annet avgjørende viktig for å kunne gi et godt tilbud til de som kommer.

Barne- likestillings- og inkluderingsminister, Frps Solveig Horne, har skrevet brev til alle landets ordførere hvor hun påpeker dagens flyktningkatastrofe, og hvor hun ber om tilbakemelding på hvor mange flyktninger kommunene kan bosette i 2015 og 2016.

Vi er villige til å ta vårt ansvar og ber samtidig ministeren ta sitt. Regjeringen har fortjenestfullt styrket kommunenes muligheter til å bosette flyktninger noe ved å øke integreringstilskuddet, men dette dekker fortsatt ikke hele kostnaden for kommunene. Dette må regjeringen snarest rette opp i. I tillegg må regjeringen sørge for en god kommuneøkonomi da dette er en forutsetning for å kunne ta imot flyktninger på en tilfredsstillende måte – som for all annen tjenesteyting i kommunene våre.

Skal kommunene i vårt distrikt ta imot sin andel av 10 000 flyktninger fra Syria, betyr det at vår regionen må ta imot omtrent 100 personer. Det er i lokalsamfunnene at integreringen foregår. For oss er det er riktig å åpne våre lokalsamfunn for dem som trenger det mest i en ekstraordinær situasjon. At personer som har fått opphold blir værende i asylmottak er bortkastede ressurser. Det er dyrt, det er dårlig integreringspolitikk, og det er å sette den enkeltes håp og drømmer på vent.

Vi er klare for å bære vår del av ansvaret – for å ta vår del av dugnaden.

Da forventer vi også at Stortinget og regjeringen tar sin del av jobben og sørger for at kommunene får dekket alle faktiske utgifter som følger av dette.

Glåmdalen siterte Nelson Mandela på lederplass om denne saken fredag 22. mai. «Det virker alltid umulig før det er gjort». Å finne rom til 10 000 personer på flukt kan virke som en krevende oppgave. Å finne rom til 100 virker som en oppgave vi skal kunne løse.

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken