– Alle diskuterer dyre kreftmedisiner, men ingen snakker om det egentlige pengesluket

Illustrasjonsfoto: Kreftforeningen

Illustrasjonsfoto: Kreftforeningen

Om 15 år vil 50 prosent flere nordmenn få kreft, viser prognoser. En av de største utfordringene vi står overfor, er hvordan det påvirker arbeidslivet. Nå haster det å ta grep.

DEL

Over hele verden arrangeres Verdens kreftdag mandag 4. februar.

Her til lands har Kreftforeningen og pasientforeningene på kreftfeltet valgt arbeidsliv som tema – nettopp for å forberede samfunnet på hva vi har i vente.

Det koster Norge 19,5 milliarder kroner årlig at kreftpasienter forsvinner fra arbeidslivet, viser en fersk rapport fra Oslo Economics. Denne kostnaden er like høy som alle kostnader i helsevesenet til sammen.

Kreftfri, men ikke frisk

Takket være avansert behandling og bedre diagnostikk overlever syv av ti nordmenn kreft. Men, å være kreftfri betyr nødvendigvis ikke at man er frisk.

Minst én av tre får senskader og mange opplever en vanskelig hverdag etter at de ble kreftfrie.

– Det sier seg selv at det er tøft å møte både egne og arbeidsgivers krav når du kanskje bare har 30 prosent av den kapasiteten du hadde før sykdommen, sier Berit Jevnaker, distriktssjef i Kreftforeningen.

Milliardtap

Det snakkes stadig om dyre kreftmedisiner og budsjettsprekker i helsesektoren. En viktig debatt, uten tvil. Men, Jevnaker vil nyansere bildet.

– Kreftbehandling sto for kun ti prosent av de totale samfunnskostnadene av kreft i Norge i 2017. De resterende 90 prosentene er knyttet til dødsfall, tap av livskvalitet og den manglende evnen til å bidra i samfunnet etter kreft, sier hun.

Flere kreftoverlevere

Når det forventes at det vil være omtrent 50.000 nye krefttilfeller i år 2035, så betyr det også at antallet som overlever kreft vil bli mye høyere.

– Hvis vi ikke rigger oss nå, kommer mange av disse til å ufrivillig falle ut av arbeidslivet. Derfor haster det at det offentlige, politikere og arbeidsgivere går i dialog om milliardutfordringene. Å legge til rette for at flere av framtidens kreftpasienter kan stå i jobb, gjør at vi både sparer samfunnet for enorme utgifter – og ikke minst, at vi gir mer mening til den enkeltes liv. Det er viktig for både livskvaliteten og identiteten å kunne returnere til jobb.

– Vi må stå klare til å ønske tusenvis av flere kreftoverlevere velkommen tilbake til pulten sin, avslutter Jevnaker.

Fakta om kreft og arbeidslivet

■ Omtrent 40 prosent av alle som får kreft er i arbeidsfør alder.

■  Hvilken kreftdiagnose og hva slags behandling man får, har stor betydning for hvor lenge man blir borte fra jobb, i hvilken grad arbeidsevnen blir påvirket og hva slags tilrettelegging man trenger.

■ Senskader som kronisk tretthet, nerveskader, smerter, konsentrasjonsproblemer, søvnproblemer eller psykiske reaksjoner, kan svekke evnen til å utføre arbeidet.

■ Det er viktig, og en plikt for arbeidstakere å ha dialog med arbeidsgiver underveis i kreftbehandlingen. Da blir det enklere å tilrettelegge slik at man helt eller delvis kan komme tilbake til arbeid.

■ Kreftforeningen erfarer at mange arbeidsgivere ikke er kjent med alle Nav-ordningene som gjør det mulig å tilrettelegge. Derfor mener Kreftforeningen at det offentlige og arbeidsgivere må samarbeide og lage bedre systemer.

■ Mange kreftrammede trenger en mer fleksibel sykepengeordning for å komme tilbake i jobb. I dag får man sykepenger i inntil ett år, og Kreftforeningen jobber for en ordning hvor sykepengene kan spres over to år.

Artikkeltags