Gå til sidens hovedinnhold

– Jeg har drømt om dette

Regjeringen åpner for at Marikollen-barna kan få komme tilbake:

Artikkelen er over 6 år gammel

KONGSVINGER: – Jeg har drømt om en ny sjanse til å komme tilbake, og jeg har bedt til Gud. Kanskje har han hørt meg?



Josephine Eni, firebarnsmoren som ble kastet ut fra leiligheten sin i Kongsvinger i september i fjor, vil nå gjøre et nytt forsøk på å søke om opphold i Norge etter at regjeringen sent onsdag kveld åpnet for at utsendte asylbarn som har vært i Norge i mer enn fire år kan få prøvd sine saker på nytt.

 Josephine og hennes barn hadde fire år og tre måneders botid i Norge da de plutselig måtte reise.

 Med den nye avtalen, som Kr. F og Venstre har presset regjeringen til å gå med på, og der kravet om botid ble endret fra fire og et halvt år til fire år, kommer hun akkurat innenfor.

– Jeg har bedt hver dag

På telefonen fra Lagos i Nigeria, dit familien ble sendt tilbake, sier en glad Josephine til Glåmdalen:


– Jeg tror på Gud, vet du, og jeg har bedt hver dag om at jeg skal få komme tilbake til Norge. Det er spesielt for barnas skyld at jeg vil bo i Norge. De savner vennene sine i Kongsvinger forferdelig, og tenker på dem hver dag, sier Josephine.

Krav om botid i Norge

Forhandlingene om asylbarna, som truet med å velte det borgerlige samarbeidet etter at Kr. F stilte ultimatum før påske, har i stor grad handlet om hvilke krav som skulle stilles for at man skulle kunne defineres som «lengeværende asylbarn».

Tidligere har Utlendingsdirektoratet (UDI) brukt tre års botid i Norge som definisjon på lengeværende, men da dette kriteriet skulle legges til grunn for opphold ble det enighet om å sette kravet til botid til fire og et halvt år.

Hvis dette kravet hadde blitt stående ville Josephine Eni og hennes barn ha vært tre måneder for kort tid i Norge til å kunne få prøvd asylsaken sin på nytt.

– Barna føler seg norske

– Jeg fryktet at kravet ville bli fire og et halvt år, og jeg ble så glad da jeg fikk beskjed om at det bare ble fire år.

 Nå håper jeg at vi får en ny sjanse i Norge. Min yngste sønn er født der, og alle barna føler seg norske. De liker seg ikke i Nigeria, og livet vårt her har vært et mareritt etter at vi ble sendt tilbake, sier firebarnsmoren.

Har ett rom om én seng

Josephine Eni vet at en ny sjanse ikke nødvendigvis betyr at hun og barna får oppholdstillatelse, men via en venn i Norge har hun allerede vært i kontakt med Norsk organisasjon for asylsøkere (NOAS) som vil gi familien juridisk hjelp til å søke på nytt fra utlandet.


– Hvordan er livet i Nigeria for dere nå?


– Det er veldig vanskelig. Vi bor fortsatt alle fem på ett rom, og vi har bare én seng. Andre møbler har vi ikke, sier Josephine Eni.


De tre eldste, Lisa, Tega og Odosa, går alle på skolen takket være venner fra Marikollen og i Metodistkirken i Kongsvinger, som holder liv i familien ved å sende penger til dem.


– Jeg er så takknemlig for alle vennene våre i Kongsvinger. Uten deres hjelp hadde vi ikke klart oss i Nigeria, sier Josephine Eni.
 

Kommentarer til denne saken