Svenskeinvasjonen

Video: Torjus Thesen

Av
Artikkelen er over 5 år gammel

KONGSVINGER: Tradisjonen tro ble Kongsvinger festning også i år inntatt av svenske rånere på påskeaften med et brak.

DEL

Skjærtorsdag reiste de norske rånerne som vanlig inn til Charlottenberg i Sverige.

Og som vanlig kom svenskenes svar to dager senere, med sin årlige beleiring av festningen.

Av bilene på festningen ser man både de som er stylet og pimpet, og andre som er gamle og rustne, mens Volvo er det mest populære merket. Flere av bilene er også så senket at de subber i bakken, og er på grensen til å ikke tåle farthumper, men ifølge eierne er de likevel fremdeles sikre å kjøre.

På det svenske Facebook-arrangement var det ventet i alt 600 rånere, men mange av de som har kommet til festningen er også norske

Faktisk er det de norske som kommer først. De aller fleste norske som har møtt opp har tatt turen fra Jessheim.

Thor Kenneth Ibenholth, en av rånerene, forteller at svenskene først har oppmøte i Arvika, før de stopper opp i Charlottenberg, for å plukke opp flere, og siden reiser i flokk inn i Norge og mot festningen, og at de derfor kommer senere.

Selv om han opprinnelig holder til på Jessheim, har han også mange bekjentskaper rundt om i Kongsvinger, som også er bilentusiaster, og selv om tradisjonen tilhører svenskene, er alle rånere velkomne denne dagen.

Fordommer mot rånere

De aller fleste fordommene mot rånere er ikke riktige, forteller Ibenholth.

For eksempel av blant de norske rånerne innenfor hans nettverk er 9 av 10 i arbeid, og de fleste jobber med bil, enten som mekaniker, forhandler eller sjåfør.

Selv er Ibenholth yrkessjåfør, og legger ned mellom 40 og 60 mil hver dag. En jobb som passer ham perfekt.

– Jeg nyter hvert sekund, forteller Ibenholth.

Selv om det går ned mye alkohol på festningen denne påskeaftenen har råner-miljøet klare linjer for konsumet. Sjåføren skal ikke under noen omstendigheter røre en eneste dråpe, og forteller samtidig at råner-miljøet har en god dialog med politiet.

– Det er absolutt ikke akseptert at sjåførene drikker. Da tar vi en telefon og melder fra til politiet, og sier hva de heter og hvor de bor, sier Ibenholth.

Utover dagen blir festningen fylt opp helt ned til Aamodtgården, og i flertallet blir det svensker. Sammen med et stort oppmøte kom også politiet for å holde orden. Foruten mindre forseelser oppfører gjestene seg pent.

For svenskene er det trivelig å hvert år ha det trivelig og møte andre rånere på påskeaften. Et par år tilbake fikk svenskene tak i flagget på festningen, og heiste i stedet opp det svenske.

Da vi spør svenskene om ambisjonene for i år, forteller en at døra inn var låst da de kom, og at en gjentakelse blir vanskelig å få til.

– Flaggan ska ner i år ochså, kontrer en av de andre svenskene.

Historiens vingeslag

Opphavet til festlighetene på påskeaften er ikke fyll og moro alene. Da de svenske rånerne blir spurt om hvorfor de kommer akkurat hit, erindrer noen gamle stridigheter med nabolandet, mens andre svarer løfter på skuldrene.

Tilbake til historiske konflikter med Sverige, har svenskene aldri klart å erobre den viktigste hindringen inn til Kristiania.

Nå, århundrer senere, klarte de tilreisene fra Söta Bror heller ikke i år å komme seg inn for å heise det svenske flagget på festningen.

Likevel så ingen ut til å bære historisk rivalisering, og hadde det i stedet morsomt i lag med sine naboer i sitt tidligere unionsland.

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken