«Grønn» investering lønner seg

VARMEPUMPENE: Disse to gigantiske varmepumpene sørger for oppvarmingen av Roverudhjemmet. Hver pumpe har en kapasitet på 200 kW. Prosjektleder Stefan Grønnerud (til høyre) og byggdrifter Arne Huseby er godt fornøyd med erfaringene så langt. Teknologien er avansert, og har allerede gitt store effektiviseringsgevinster.ALLE FOTO: PER HÅKON PETTERSEN

VARMEPUMPENE: Disse to gigantiske varmepumpene sørger for oppvarmingen av Roverudhjemmet. Hver pumpe har en kapasitet på 200 kW. Prosjektleder Stefan Grønnerud (til høyre) og byggdrifter Arne Huseby er godt fornøyd med erfaringene så langt. Teknologien er avansert, og har allerede gitt store effektiviseringsgevinster.ALLE FOTO: PER HÅKON PETTERSEN

Av
Artikkelen er over 3 år gammel

KONGSVINGER: Ved å investere 4,5 millioner kroner i nytt oppvarmingssystem for Roverudhjemmet, sparer kommunen minst 450.000 kroner i året. I tillegg er det adskillig mer miljøvennlig, og mer driftssikkert.

DEL

To store luft-til-vann varmepumper sørger for effektiv energiforsyning til kommunens nest største institusjon for eldre. I tillegg er olje byttet ut med biobrensel til ekstra energiforsyning når det trengs.

– Vi vil gjerne være med på det «grønne» skiftet ved å bli mer miljøvennlige. Her er gevinsten både en vesentlig reduksjon av energiforbruket, samt at vi nå faser ut bruken av fossilt brensel – og går over til mer miljøvennlige energikilder, sier prosjektleder Stefan Grønnerud i Kongsvinger kommunale eiendom (KKE).

Oppvarmingen av Roverudhjemmet foregår både gjennom gulvvarme, radiatorer og ventilasjonsluft. Dessuten produseres det ordinært varmtvann på samme måte.

Et pilotprosjekt

Han har vært ansvarlig for den hittil største kommunale ENØK-investeringen utenfor Kongsvinger sentrum.

– I sentrum ville vi nok først ha sett på muligheten for å koble oss på fjernvarmeanlegget, men her er ikke det praktisk mulig. Derfor er dette et slags pilotprosjekt for større kommunale bygg utenfor sentrum, og erfaringene herfra vil avgjøre hvordan vi gjennomfører tilsvarende oppgraderinger i andre offentlige bygninger, sier Grønnerud.

Har full kontroll

Vaktmester Arne Huseby har nettopp tatt fagbrev i byggdrift, og på kontoret sitt har han full kontroll over at systemet fungerer – og hvor stort energiforbruket er til enhver tid.

På dataskjermen kan han lese av alle detaljer i energiforbruket, og han kan oppdage utfordrende situasjoner på et så tidlig stadium at han rekker å ta forholdsregler i god tid.

– Det er spennende og interessant. I den nye digitale hverdagen kan jeg også gå inn på systemet hjemmefra, og sjekke at alt fungerer slik det skal, forteller Huseby.

Ved å sjekke på skjermen kan han for eksempel sammenligne strømforbruket første uka i juni i år med fjoråret. I 2015 var ukesforbruket disse sju dagene 5610 kilowatt, mens tilsvarende tall i år var 880!

4,5 millioner

I alt er det investert 4,5 millioner kroner på det nye oppvarmingssystemet ved Roverudhjemmet det siste året. Drøyt én million kroner av dette gikk til å bygge nytt fyrhus der helsestasjonen tidligere hadde kontor. De to store varmepumpene ligger på utsiden av fyrhuset, som dermed er en slags «støybuffer» – og sørger for at lyden av pumpene praktisk talt ikke er hørbar i områdene ansatte og beboere oppholder seg.

På utsiden av fyrhuset er det installert strømuttak til el-biler, i første omgang ment til bruk for ansatte og besøkende.

Bedre beredskap

Den nye biooljebrenneren skal bare i funksjon når det er ekstra kaldt – og det trengs «påfyll» av energi. Nødaggregatet forsyner alt med strøm, bortsett fra varmepumper. Da tar biofyringen over.

– Det gjør at vi nå er mye bedre stilt rent beredskapsmessig, og det er betryggende å vite at vi har fått på plass en svært sikker nødløsning når den ordinære energiforsyningen ikke fungerer, sier Grønnerud og Huseby.

Flere oppgraderinger

Flere tilsvarende ENØK-oppgraderinger skal gjennomføres i kommunale bygg de kommende årene.

I disse dager moderniseres også Langelandhjemmet, og ett av målene der er å øke graden av energigjenvinning i ventilasjonssystemet.

– Erfaringene etter de første månedene med «ny» energiforsyning her ved Roverudhjemmet er gode. Dette er mer miljøvennlig, og langt rimeligere – det er bare snakk om få år før kommunen har tjent inn denne investeringen, poengterer prosjektleder Stefan Grønnerud i KKE.

Artikkeltags