Fylkeskommunens omdømme

Av
Artikkelen er over 4 år gammel
DEL

Jeg skal vise forsiktighet i forhold til å hevde at det finnes likhetstrekk mellom «Monika-saken» i Bergen og de to varslersakene i Hedmark fylkeskommune.

 Med stor res­pekt for det tragiske som skjedde i Bergen, er det allikevel nødvendig å påminne de ansvarlige i fylkeskommunen om måten de behandlet «Hubred-saken» og «Elvis-saken» på.


I et såkalt «Åpent brev» til blant andre fylkesdirektør Hanne V. Søberg og fylkessjef for videregående opplæring Tore Gregersen prøver jeg å beskrive hvordan kulturen og systemet i fylkeskommunen rammer så sterkt og urettferdig.

 Der mener jeg det ligger et likhetstrekk med «Monika-saken». Da tenker jeg på måten politi-varsleren ble møtt på av sine overordnede, og hvordan disse kneblet en ærlig og ansvarsfull varsler. Heldigvis viste han styrke – og sto imot det umenneskelige presset han ble møtt med fra sine overordnede i «systemet».


Jeg ser klart for meg hvordan denne varsleren må ha hatt det etter at han ble møtt med taushet og trusler for det han mente måtte etterforskes – et barnedrap. Systemet «holdt sammen» for å beskytte sine egne – på samme måten som min varslersak ble holdt hemmelig og behandlet i lukkede rom.

 Det fikk alvorlige konsekvenser for meg, og endte opp med oppsigelse og avskjed. Dessverre tok «rettssystemet» parti med ukulturen og «systemet» på Fylkeshuset.

Til alt overmål bedrev fylkesdirektøren og hennes indre stab privat rettshåndhevelse. Og det fikk som konsekvens at jeg ble tvunget ut av arbeidslivet i tre år – og et skriftlig forbud mot å oppsøke min tidligere arbeidsplass.

Forbudet skulle gjelde for all framtid – og jeg ville bli anmeldt til politiet hvis jeg brøt dette.
Jeg har alltid trodd at påtalemyndigheten og domstolene var de eneste som kunne ilegge norske borgere slik straff.

Dette brevet ble undertegnet av assisterende fylkesdirektør Sigurd Skage og daværende fylkessjef Gro L. Aresvik. Dette særdeles alvorlige og krenkende forbudet ble gjort uten at skoleeier – det vil si politikerne i fylkestinget – fikk innsyn og mulighet til å stanse denne galskapen.

Min egen fagfor­ening, Utdanningsforbundet, fikk en kopi av brevet, men godtok dette skandaløse påfunnet av et forbud. Så hardt og nådeløst makter dette «fylkeskommunale flerhodete trollet» å holde grep om ukulturen og å skremme bort demokratisk valgte tillitsmenn og kvinner. Selv ikke lærerkolleger eller andre som «forsvarer» skolens verdier torde å stikke hodet fram.

Nå ser det ut for at dette gjentar seg. «Elvis-saken» er blitt ført for domstolene – slik min sak ble det – uten at fylkesdirektøren og fylkesskolesjefen har tatt ansvar for å rette opp sine feil.

Og det til tross for at disse to lærerne, Rune og Jan Stensåsen, er frikjent av domstolen for det de ble anmeldt og avskjediget for.

Det var fylkesdirektøren og fylkesskolesjefen som godkjente at de skulle politianmeldes for noe de mente var et «tyveri» fra skolens undervisningsmateriell.

Veien til politistasjonen var kortere enn til bokhylla der reg­lementet for behandling av slike saker står oppradert.


Nå har fylkeskommunens eget Kontrollutvalg endelig fått innsyn i denne saken. Og det har sin forklaring i at Rune og Jan Stensåsen har skrevet brev til utvalget. Hadde de ikke gjort det, hadde Kontrollutvalget også i denne saken vært uvitende om hva som ligger bak her. Etter det jeg har fått opplyst skal Kontrollutvalget nå oversende «Stensåsen-saken» til Fylkestinget for behandling.


De som eier Elverum videregående skole – politikerne i Fylkestinget – er ikke blitt gjort kjent med denne alvorlige saken før etter at saken har vært oppe i rettsapparatet, hvilket jeg trodde administrasjonen i fylket hadde ansvaret for.

 Den har kostet fylkeskommunen minst 12 millioner kroner av midler som blant annet de videregående skolene sårt trenger til opplæring.

Hvilken befatning har fylkesråd Åsa Gjestvang hatt med denne «Stensåsen-saken» sett i forhold til det ansvaret som ligger til henne å informere politikerne om?


Jeg er nok ikke alene om å se fram til at politikerne i Fylkestinget viser hvilket ansvar de har i denne konkrete saken, slik de til slutt tok ansvar i min sak.

Det må få konsekvenser for dem som står ansvarlige for hvordan saken har endt opp. Nå har altså «Hubred-saken» og «Stensåsen-saken» til sammen kostet Hedmark fylkeskommune nærmere 20 millioner kroner.

 Og årsaken til det kan «spores» tilbake til ukvalifiserte ledere og et system som ikke holder mål. De ansvarlige for denne saken – som fortsatt sitter trygt i sine stillinger – lovte i kjølvannet av «Hubred-saken» at slike systemfeil aldri mer skulle skje.

Nå har det skjedd igjen!
 

Artikkeltags