– Jeg er Kongsvinger-gutt. Slekta kommer fra Eidskog, jeg har gått befalsskole i Våler, og jeg jobber i Odal'n. Jo da, jeg er glåmdøl. Dette er regionen min, og jeg gjorde et bevisst valg om å flytte tilbake til Kongsvinger etter noen år utenfor, sier mannen som Glåmdalens lesere nå har hedret med betegnelsen Årets glåmdøl.

Tittelen gjør ham ydmyk, og han ser på den som en tilbakemelding og anerkjennelse fra regionen.

– Handler om historie

Trond Hagerud er dugnadsmannen og ildsjelen som synes det er moro å utrette noe sammen med andre. Han er bedriftslederen med en rekke styre- og tillitsverv, han er velforeningslederen, og han er historikeren med flere boktitler på samvittigheten, deriblant «Grunnlovens krigere», som han utga i år sammen med forfatteren Karsten Alnæs, og som også ga ham Kongsvinger kommunes kulturpris.

Interessen for historie, og nysgjerrigheten på hva som har skjedd her i distriktet, har han hatt siden han som guttunge løp og lekte rundt Kongsvinger festning. Derfor er Trond Hagerud stolt av røttene sine og tilhørigheten til distriktet. Og han mener det er all grunn til å være det også.

– De store hendelsene i norgeshistorien har ofte vært dramatiske i regionen vår. Er det noe sted vi kan fortelle om denne dramatikken og hvordan den har påvirket skjebnen til mennesker, er det i vårt distrikt. De som lå i fremste linje da vi beseiret svenskene ved Lier og i Eidskog i 1814 var gutter fra glåmdalsregionen, sier Trond Hagerud, og mener vi skal være stolte av vår historie.

– Vi må tenke fellesskap

– Har ikke historien heller gjort glåmdølene servile og underdanige?

– Vi blir kanskje litt preget av de negative beretningene om regionen, og når vi hører de fortellingene nok ganger blir det en selvoppfyllende profeti. Men hvis vi klarer å fokusere på det positive, og samarbeider mot et felles mål, kan vi få til bedre løsninger for alle. Utfordringen er at vi endel ganger blir sittende på hver vår tue, og trekker i forskjellige retninger.

– Dette gjelder vel på mange områder i glåmdalsdistriktet?

– Ja, det gjør det. Men når vi evner å se litt utover oss selv, og trekke i samme retning, da får vi også resultater. Da vi etablerte 7sterke baserte vi organisasjonen på fellesinteresser og frivillighet. Vi fant saker som var viktige for både de små og store bedriftene i alle sju kommunene i Glåmdal, og vi satset alt på å lykkes med disse. Det har gitt positive resultater for dem som har deltatt. Det er felles mål og samarbeid som er kjernen i all framgang og vekst, mener Trond Hagerud, og har i år ledet sin egen bedrift, Mapei i Nord-Odal, til 630 millioner kroner i omsetning, som er ny rekord.

– Som kulturprisvinner og nå Årets glåmdøl har 2014 definitivt vært ditt år?

– Ja, det har vært et bra år på alle måter, både privat og arbeidsmessig.

Unge voksne flyttet ut

– Hva tenker du om framtida for glåmdalsdistriktet?

– Vi må få på plass denne motorveien. Og krysningsspor på Kongsvingerbanen. Kongsvinger-Oslo på rundt én time er viktig, ikke minst psykologisk. En stor utfordring for regionen er at det de siste 25 årene har vært en betydelig nedgang i antall innbyggere mellom 20 og 40 år. Derfor må vi legge til rette for at vi kan tiltrekke oss unge voksne. Vi må skape mer bevissthet rundt utdanning, og bygge ut høyskole- og fagutdanningstilbudet kraftig i Kongsvinger. Vi må også kunne tilby attraktive tomteområder for boliger og lokaler for næringslivet, og ikke minst må vi ha en felles ja-holdning til utvikling. Vi må se fellesutfordringene og mulighetene for hele distriktet. Vi har en historie med bedrifter og mennesker som har lyktes på mange ulike områder. Vår store utfordring framover er også å lykkes som samfunn, mener Trond Hagerud.

– Min holdning har vært å spørre meg selv hva jeg kan gjøre for å bidra til dette, sier Årets glåmdøl i 2014.