Klimaavtale kan gi muligheter for Innlandet

Bondelagsleder Erling Aas Eng understreker at klimatiltakene må skje uten at det går på bekostning selvforsyningen, ettersom matproduksjonen blir bare enda viktigere å ta vare på framover.

Bondelagsleder Erling Aas Eng understreker at klimatiltakene må skje uten at det går på bekostning selvforsyningen, ettersom matproduksjonen blir bare enda viktigere å ta vare på framover. Foto:

– Flere av klimaløsningene vi peker på vil være en stor styrke for videreutvikling av matproduksjonen og fornybart næringsliv i Innlandet, sier Erling Aas-Eng, leder i Hedmark Bondelag

DEL

Bondelaget leverte onsdag mer enn 30 forslag til klimaløsninger for jordbruket. Dette er et et ledd i forhandlingene om en frivillig klimaavtale for næringa. Bondelagslederen ser muligheter for å utvikle næringslivet i Innlandet med en klimaavtale.

Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag forhandler med regjeringa om en frivillig klimaavtale for jordbruket. I forhandlingsmøte mellom partene 6. februar overleverte bondeorganisasjonene et forhandlingsdokument som grunnlag for videre prosess. I innspillet peker organisasjonene på over 30 klimaløsninger som må vurderes videre i arbeidet.

– Vi vil utvikle et jordbruk som svarer på utfordringer om å redusere utslipp. Jeg er fornøyd med at jordbruket peker på et bredt spekter av tiltak, og håper vi kan få på plass en avtale som gjør norsk jordbruk enda mer klimavennlig enn i dag, sier Aas Eng i en pressemelding etter at forslaget er lagt fram.

Innlandet har fortrinn

Han viser til at flere av klimaløsningene som Bondelaget og Småbrukarlaget har pekt på vil komme Innlandet til gode.

– Vår region har store naturgitte fortrinn i klimaarbeidet. For det første er skogen vår et stort karbonlager som må skjøttes riktig, skogressursen er vi også helt avhengig av når vi skal fase ut fossil energibruk, sier bondelagslederen.

I sitt forhandlingsinnspill peker faglagene blant annet på utfasing av fossil energibruk og tiltak som planting av kløver i eng, kalking, bedre utnyttelse av husdyrgjødsla og å forhindre jordpakking. Arbeid med bedre helse og fruktbarhet for husdyra er også et viktig klimatiltak i landbruket.

Aas-Eng mener kompetansemiljøene i regionen vil spille en nøkkelrolle i utviklinga av et enda mer klimavennlig norsk landbruk.

– Her i regionen driver Geno og Norsvin verdensledende forskning innen avl og genetikk, i tillegg har vi et sterkt kunnskapsmiljø tilknyttet Høgskolen på Innlandet. Alt ligger til rette for at vår region vil spille en nøkkelrolle for et mer klimavennlig landbruk, både nasjonalt og globalt, sier Aas-Eng.

Avhenger av regjeringens virkemidler

Forhandlingene om en frivillig klimaavtale forsetter utover våren, og Aas-Eng mener det er for tidlig å si om partene vil lykkes med å komme til enighet. Nå stiller jordbruksorganisasjonene i forhandlinger hvor de gjør det klart at hvilken klimaforpliktelse jordbruket kan gå inn for, også avhenger av om regjeringa er villig til å stille med tilstrekkelige virkemidler

– Det må stimuleres til klimaløsninger i jordbruket, på samme måte som man har gjort innenfor store sektorer som transport og industri. Regjeringa må forplikte seg om økt innsats innen forskning og utvikling, økt stimuli til klimainvesteringer i jordbruket, aktiv bruk av ENOVA og et framtidig CO2-fond for næringslivet, samt målretta klimarådgiving for bonden, sier Aas Eng.

Han understreker at tiltakene må skje uten at det går på bekostning selvforsyningen, ettersom matproduksjonen blir bare enda viktigere å ta vare på framover.

Klimagassutslippene fra landbruket stammer i hovedsak fra biologiske prosesser i naturen – de er derfor vanskelige å kutte og å måle. Når vi nå foreslår 31 tiltak, er det bare fire av dem som fanges opp av dagens utslippsregnskap. Dette viser tydelig at dagens regnskap og metodikk er mangelfull. Heldigvis pågår det et arbeid for å bedre metodikken, blant annet gjennom Teknisk beregningsutvalg for klimagassutslipp i jordbruket, som leverer sin innstilling 1. juli 2019. Vi mener det er klokt å avvente sluttføring av forhandlingene inntil utvalget har sluttført sitt arbeid, sier Aas-Eng.

Artikkeltags