Trykk under for å lytte til saken:
– Hjemme hadde de nok ikke trodd at jeg skulle bli gift. Mor hadde flere brødre med RP som aldri ble gift. De tenkte ikke lengre. Far hadde tenkt at han skulle bygge hønsehus på gårdsplassen der vi bodde så jeg kunne drive med høner og leve av det.
– Men gutten hadde vilje av stål, han hadde nok andre tanker, sier Asbjørg.
– Hvordan møttes dere?
– Husker du det? Spør Asbjørg mannen.
– Jeg husker det meget godt, sier han stolt. Det var i Oslo.
– Nei.
De ler
Det var en sommerdag i 1970. Naturen var i full blomst på Hedmarkstoppen i Hamar.
– Av en eller annen grunn kastet jeg to femøringer på deg, husker ikke helt hvorfor, sier Terje.
– Femøringen tok jeg vare på, du så dem kanskje i bryllupsalbumet vårt? Sier Asbjørg.
De traff hverandre igjen i slutten av mai.
Denne gangen var det kjærligheten sin tur til å blomstre. I matpausene snek Terje seg inn på kontoret til avdelingssjefen for å ringe Asbjørg.
– Jeg tok mot til meg. Jeg var 21 år og hadde aldri vært sammen med noen før.
Han inviterte henne med på spasertur i Oslo og spurte om de skulle bli kjærester.
– Jeg ble ganske overrasket kan du si. Sa verken ja eller nei.
Den helgen hadde Terje bestemt seg for å fortelle Asbjørg om synet.
– Jeg grudde meg. Samtidig synes jeg det hadde vært veldig lite realt å underslå den sannheten som er ganske vesentlig.
– Jeg klarte ikke å si ja der og da. Jeg følte at jeg måtte ha litt tid på meg. Jeg hadde en venninne som jeg betrodde meg til. Hun delte sine erfaringer og rådet at «hvis du er glad i han, hadde jeg gått inn i det forholdet».
De ble kjærester 24. oktober 1970
Forlovet seg 31. desember samme året
Flyttet sammen 31. januar
Giftet seg 21. august 1971
– Hvorfor elsker dere hverandre?
– Vi passer sammen. Vi trives veldig godt i hverandres selskap. Det har sikkert mye med kjemi å gjøre. Vi har jo levd veldig tett på hverandre, det er jo med å styrke samhold og følelser. Hvis det er noe man ikke er fornøyd med prater vi om det for å rydde veien så man har et rent og godt forhold.
– Husker du siste gang du så Asbjørg?
– Det må ha vært høsten 82. Men jeg husker ikke noe spesielt bilde av henne for kontrastene ble visket ut sånn gradvis. Men jeg husker veldig godt øynene hennes, smilet hennes. Det sitter enda.
