Auksjonerer bort draktene sine

VIL HJELPE KIL: Vidar Riseth har en rimelig stor draktsamling etter nesten 20 år som fotballspiller på toppnivå. Nå vil markedssjefen i KIL auksjonere bort 100 drakter han selv har brukt, byttet til seg - eller fått fra gamle lagkamerater i klubblag og landslag.
FOTO: OLE-JOHNNY MYHRVOLD

VIL HJELPE KIL: Vidar Riseth har en rimelig stor draktsamling etter nesten 20 år som fotballspiller på toppnivå. Nå vil markedssjefen i KIL auksjonere bort 100 drakter han selv har brukt, byttet til seg - eller fått fra gamle lagkamerater i klubblag og landslag. FOTO: OLE-JOHNNY MYHRVOLD

Av
Artikkelen er over 8 år gammel

Draktene fra Vidar Riseths tid som fotballspiller skal redde KIL fra konkurs. Blant dem er VM-drakta fra 1998.

DEL

Etter nærmere 20 år som spiller på nasjonalt og internasjonalt nivå gir trønderen nå bort nesten samtlige drakter han har brukt og byttet til seg gjennom karrieren. I tillegg til egne drakter, har markedssjefen også en haug andre godbiter fra norske og utenlandske stjerner som vil bli lagt ut til høystbydende.

– Alle er innforstått med situasjonen i KIL, og vi må gjøre det beste ut av det. Vi trenger penger inn for å redde klubben, og dette er en av ideene som dukket opp da vi diskuterte mulige tiltak, sier Riseth til Glåmdalen.

Minnene i hodet

– Men blir det ikke som å «gi vekk karrieren» når du nå gir bort alle minnene disse draktene står for?

– Det første jeg sa da vi begynte å pusle med dette var at jeg ikke klarte å gi fra meg drakta jeg brukte mot Brasil i VM i 1998, men jeg har endret mening. Den vil gå til høystbydende over 10.000 kroner. Noen få drakter har jeg beholdt, men jeg gir bort 26 drakter jeg selv har brukt eller byttet til meg fra kamper mot store lag.

– Klubbdraktene jeg brukte i Celtic, 1860 München og LASK Linz er det selvsagt mulig å by på. Minnene har jeg uansett i hodet, så jeg velger heller å gjøre noe positivt for KIL, sier 38-åringen.

Drakta fra -95

Riseth kom tilbake til KIL i fjor vinter som spillende markedssjef, men måtte kaste inn håndkleet som spiller i sommer da kroppen rett og slett sa stopp.

6. juni i år spilte Vidar sin siste kamp for KIL.

Ironisk nok på Lerkendal mot Rosenborg – klubben Vidar kom fra da han ble hentet til Kongsvinger. Da var det 15 år siden han sist trakk på seg en KIL-trøye før han ble proff i utlandet høsten 1995.

– Jeg hadde en fantastisk tid i KIL, og klubben har vært tett inntil hjertet mitt siden jeg kom hit foran 1994-sesongen. Men jeg må innrømme at følelsene er blitt enda sterkere etter at jeg kom tilbake.

Takket nei

Så sterke er følelsene at han bekrefter ovenfor Glåmdalen at han nylig takket nei til et tilbud som markedssjef «for en av de største klubbene» i Norge.

– Det er riktig at jeg fikk et konkret tilbud. De var villige til å kjøpe meg ut av kontrakten med KIL. Men jeg ville ikke stikke av nå, det ville vært utrolig feigt.

– I stedet vil jeg være her og bidra mest mulig til at KIL overlever på lik linje med alle andre som har et KIL-hjerte.

Auksjonen har startskudd 1. oktober.

Per i dag har Vidar og «kompanjongen» Rune Lundgren fått inn drøyt 40 drakter, men målet er å ha samlet 100 i løpet av de nærmeste dagene.

Fikk klar beskjed

– Søndag møtte jeg landslagsspillerne i Oslo, og de fikk klar beskjed om å sende meg drakta si fra klubblaget de spiller for nå. Fordelen min er at jeg har et stort kontaktnett etter mange år som spiller, og responsen har vært utrolig positiv. Det er tydelig at alle forstår vår situasjon og alle vil hjelpe til.

Som alle i samme situasjon legger ikke Riseth skjul på at det å gå ut på tiggerferd ikke er noe behagelig.

– Men det positive ved denne aksjonen er at de som til slutt får tilslaget på draktene, faktisk får noe igjen som har stor samlerverdi.

– Det blir ganske mange godbiter som vi kommer til å legge ut for salg. Det meste holder vi hemmelig en liten stund til, men jeg kan røpe at drakta jeg brukte for KIL i 1995 før jeg ble proff, vil bli auksjonert bort. Det samme gjelder Erik «Myggen» Myklands siste landslagsdrakt. På den har jeg allerede fått en henvendelse fra en bedriftsleder som sa følgende: «Den skal jeg ha, koste hva det koste vil».

Mest mulig

Foreløpig vil ikke Riseth spekulere i hvor mye KIL kan få inn ved hjelp av draktauksjonen.

– Vi får ta det som det kommer, Jeg er veldig spent på hvordan dette blir tatt imot av næringslivet og supporterne. I Celtic var dette en fast tradisjon etter sesongslutt, og der ble det samlet inn store summer hvert år som gikk til en god sak, sier Riseth entusiastisk.

Da vi er i ferd med å forlate kontoret på Gjemselund durer det som vanlig jevnt i Vidars mobiltelefon.

– Det var Bjørn Helge Riise som hadde følgende melding: «Da er Fulham-drakta sendt».

– Jøss, Ronny Johnsen har også ringt. Kanskje han kan sende Besiktas-drakta si?!

De to setningene viser med all tydelighet at KILs markedssjef gjør ting skikkelig.

Alle steiner blir vendt for å redde klubben i hans hjerte.

Artikkeltags