– Jeg ble veldig overrasket, for jeg er egentlig 2 år for ung til å vinne, forteller 14-åringen fra Sander fornøyd.

Karsten Ellevold er medlem i langrennslaget Team Odal og driver aktivt med langrenn i Odalen. 14-åringen fra Sander har stått på ski så lenge han kan huske og i helgen vant han kongeparets jubileumspokal – 2 år før han egentlig skulle fått lov.

Prisutdeling fra kongelig hold

Kongeparets jubileumspokal ble utdelt første gang i 2012 i forbindelse med kongeparets 75-års dag. Det ønsket det norske skiforbundet å gi kongeparet en litt annerledes gave; en årlig utdeling av jubileumspokalen som skulle komme fra kongeparet og gis til unge lovende skiløpere over hele landet. Dette skal være til motivasjon og inspirasjon for unge skiløpere, samt arbeide mot skiidrettens visjon: «Mange gode glade skiløpere».

Det nomineres 1 gutt og 1 jente fra hvert distrikt i klassen junior, som innebærer aldersgruppen 17–20 år. Årets vinnerduo var Karsten og Ingeborg Håkonsen fra Kjellmyra.

Kriteriene som blir vektlagt er: Inkluderende, humørspreder, deltakende, rette verdier, fair play, ambassadør for sporten, stort frivillig engasjement og uegennyttig innsats for skiidretten. Sportslig resultat veies lite.

Sander-gutten forteller at han tror han fikk pokalen til tross for alderen fordi han er ålreit med de rundt seg – og at han har prestert godt.

– Jeg tror jeg fikk den fordi jeg gjorde det ganske bra i hovedlandsrennet. De vektlegger også fair play og at vi er motivert og støtter de rundt deg – der er jeg vel ganske god.

Fikk vandrepokal

Under seremonien fikk Karsten en såkalt «vandrepokal» – en pokal som blir sendt fra vinner til vinner. Hver av vinnerne får navnet sitt inngravert i pokalen, før den sendes videre til neste års vinner. I tillegg fikk han en mindre pokal som er hans til odel og eie. Karsten kunne fortelle at vandrepokalen har fått hedersplass på kjøkkenet:

– Jeg fikk en sånn vandrepokal som jeg må gi fra meg om 1 år. Det blir litt trist å gi den fra meg igjen, men jeg fikk en liten en også så det får holde. Nå står den på kjøkkenet.

– Hva er målet videre?

Nei, det er vel å bli så god som mulig da. Eller landslaget, kanskje.