Det er trener for a-laget på Kjellmyra, Lars Mathiesen som stiller seg disse spørsmålene.

For det har ikke vært mangel på interesse for og oppslutning på lavterskeltilbudet han har satt i gang i Idrettsparken på Kjellmyra. To kvelder i uka møter det opp mellom 25 – og nærmere 40 ivrige som vil spille fotball, ha det moro uten taktikk, krav og poengjag.

Da vi var innom tirsdag kveld, var det regn og kaldt. Da kom det 25 som ville spille fotball i et par timer. Ei uke tidligere var det 37 som kom.

Da ble det fire lag som spilte på to baner.

– Mer bra enn farlig

Kåre Hofgård (56) er veteranen i gjengen. Han har stått i fotballmålet og vært keeper siden han var smågutt.

Han har spilt bedrift, aktivt og vært en av som i tillegg ikke har glemt og lagt bort leken på løkka. Nå er han den som garantert møter på lavterskelkveldene.

– Dette har tatt helt av. I fjor var det mellom 15 – og 20 kom. I sommer har det vært med mellom 25 – og 40 på disse kveldene. Det er oss godt opp i årene, det er unggutter fra a-lagene på Kjellmyra og Flisa. Og det er de som ikke er med på organisert fotball, men synes det er moro med ballen på ordentlig gras et par ganger i uka. Alle synes det er moro. Fotballen blir en lek igjen, sier keeper Kåre Hofgård.

Reiser hjem med et smil om munnen

Han lever seg inn i det hele, er fullt konsentrert i et par timer og reiser etter treningens slutt hjem med et smil om munnen, trøtt og god i kroppen etter en kveld der det har variert mellom redninger som egentlig ikke skal være mulige, og selvsagt noen baklengs han burde tatt.

– Men å slenge seg i beina på yngre og sprekere må vel være litt risikosport også?

– Jeg slenger meg ikke like langt som før og er nok blitt tregere med årene. Skaderisiko er det alltid. Men det går ikke an å gå rundt og tenke på det. At jeg er noen år eldre og noen kilo tyngre er så. Man kanskje kan dette være starten på å kvitte seg med noen kilo.

– Du har unngått skader?

– Jeg har hatt nok av dem, men ikke fått noen nye på disse kveldene, sier Hofgård.

Beinbrudd, skader i armen og vondt både her og der har han vært gjennom.

– Det alvorligste var nok da jeg kollapset på en trening og havnet på sykehus. Men det har så langt ikke vært noe alternativ å gi seg. Går ikke an å gå rundt å grue for at noe skal skje. Det ødelegger moroa, sier Kåre Hofgård.

– Så du komme til å fortsette?

– Helt klart så lenge man vil ha meg med. Her er det ingen som kjefter og sier at «du skulle gjort slik og slik og reddet denne». Her er det bare artig.

Det var altså Kjellmyra-trener Lars Mathiesen som dro det hele i gang. Han leste at det var et slik opplegg et eller annet sted.

– Jeg har ofte lurt på hvor det er blitt av gleden ved å leke med ballen uten at det skal være bare alvor. Så kom det unge, eldre, aktive og ikke aktive som ville være med. Det er en fryd å se hvordan de koser seg. Det er ingen kjefting, bare smil, glede og spill. Totalt i fjor og i år har det nok vært mellom 60 – og 70 innom på en eller flere slike kvelder. I sommer har det nok vært et snitt på mellom 25 – og 30 som kommer tilbake både tirsdager og torsdager. Når vi ser det, kan vi stille oss spørsmålet hvorfor vi ikke har funnet fram til mange av disse i forhold til å rekruttere til den aktive fotballen. Uansett er det herlig å se interessen, oppslutningen og den ekte fotballgleden, sier Mathiesen.