Et demokrati er et folkestyret. Hvis folket setter seg på sidelinja, er demokratiet i trøbbel.

Vi skal ikke male fanden på veggen. Men det finnes en grense. En grense for hvor lav oppslutningen om et valg kan bli, før legitimiteten til resultatene og de politiske prosessene er i fare. Hvor denne grensen går? Tja, det finnes det vel ingen fasit på. Men kommer vi i en situasjon der under halvparten av oss deltar, har vi problemer. Og i enkelte kommuner, ikke minst her i distriktet, nærmer vi oss faretruende denne grensen. I enkelte stemmekretser er man allerede under.

I Grue var oppslutningen om årets kommunevalg helt nede i 53,5 prosent. Kongsvinger var ikke stort bedre med 54,6. Ifølge tall fra Valgdirektoratet var den gjennomsnittlige valgdeltakelsen i glåmdalsdistriktet på 56,6 prosent. Ved forrige kommune- og fylkestingsvalg (2019) lå den på 62,1 prosent. En nedgang på 5,5 prosentpoeng, altså. Fortsetter denne utviklingen, har hjemmesitterne snart rent flertall.

Så hvorfor gidder ikke folk å stemme? Det må undersøkes nærmere, men noe virker opplagt. For eksempel at en del synes den manuelle stemmegivningen er kronglete. Kanskje særlig hvis man er vant til å håndtere det meste digitalt, som unge mennesker er, eller bor et stykke unna nærmeste stemmelokale, som mange gjør her i distriktet. Vi har snakket med politikere som forteller at de under valgkampen har fått overraskende mange tilbakemeldinger fra folk som synes det er vanskelig å stemme. Må man ha valgkort – og hvordan får man tak i det? Hva skjer i stemmelokalet? Hva med kumulering og «slengere»? Tenk om jeg gjør noe feil, hva skjer da?

Og hva er den naturlige reaksjonen når man er utrygg? Å bli hjemme, selvsagt.

Når det i tillegg heller ikke er saker i lokalsamfunnet som virkelig engasjerer, daler motivasjonen ytterligere. Vi har manglet lokale saker som virkelig «tar av» i år. Debatter som får deg til å sitte ytterst på stolkanten. Politikere som hever stemmen, som går løs på motpartens argumenter og tydelig viser deg forskjellene mellom partiene.

Professor i statsvitenskap ved Universitetet i Oslo, Carl Henrik Knutsen fra Kongsvinger, vil ikke krisemaksimere, iallfall ikke ennå:

«Stort sett står det norske demokratiet sterkt – vi har sunne systemer. Men fortsetter det slik, eller forverres ytterligere, er det grunn til å slå alarm», sier han til Glåmdalen.

Det er fire år til neste kommune- og fylkestingsvalg. Vi tror ikke på tvang, men det må gjøres enklere. Digital stemmegivning må testes ut. Og vi må få opp temperaturen i valgkampen. Her har mediene et ansvar, og politikerne må gjøre sitt. Folk må engasjeres i saker som betyr noe for dem.

Vi kan ikke kan sitte stille og se på at valgdeltakelsen kryper under 50 prosent. Det tåler ikke demokratiet vårt over tid.