Skyhøye strømpriser og elektrifisering av stort sett alt som tidligere har vært drevet av fossilt drivstoff (biler, ferger, fly), gjør at behovet for økt produksjon av grønn energi vil tilta i årene som kommer. Vi snakker da i stor grad om sol-, vind- og vannkraft.

Bråk blir det bestandig når nye anlegg skal bygges, spesielt når det gjelder vind og vann. For selv om de færreste er imot mer klimavennlig strømproduksjon, fører anleggene som oftest til store inngrep i naturen. Da er det kjedelig å ha hus eller hytte i nærheten, for eksempel. For noen blir plagene så store at de vurderer å selge.

I Nord-Odal har det vært klager og protester både før, under og etter byggingen av Odal vindkraftverks anlegg på Songkjølen og Engerfjellet. Utbyggingen gir klimavennlig strøm og gode inntekter til kommune og grunneiere. Baksiden av medaljen er det de som bor i nærheten eller er brukere av naturområdene som ser.

Nå er planer om et nytt vindkraftverk på trappene i nabokommunen Sør-Odal. Og like sikkert som temperaturøkningen på kloden, kommer protestene. I helga var det grendemøte på Galterud med vindkraftutbyggerne Zephyr og Østnorsk Vind AS på den ene siden, og lokalbefolkningen og vindkraftmotstandere på den andre. Temperaturen var til tider høy. Og bekymringen for hvordan et vindkraftverk påvirker lokalsamfunnet er høyst forståelig. Man ser jo hva som skjer andre steder. 220 meter høye vindturbiner sees, høres og påvirker omgivelsene rundt seg. I tillegg til at de produserer sårt tiltrengt, grønn energi.

VIndkraft er en del av løsningen. Det handler ikke om hvorvidt vi må produsere mer grønn kraft, men hvor og hvordan det skal gjøres. Kanskje er ikke Sør-Odal stedet. Det får prosessen videre avdekke. Men protester og bråk kommer det til å bli uansett. Ingen nye kraftverk levner alle uberørt. Noen rammes alltid, enten direkte eller indirekte.

Og der er vi ved kjernen. De aller, aller fleste ønsker en overgang til mer klimavennlig energiproduksjon. Så lenge kraften bygges ut et annet sted, vel å merke.