– Jeg vil ikke si lenger, at alderen bare er et tall når man blir gammel. Man må fremdeles se framover og glede over livet, og alle fordeler man fortsatt har, sier Ronald Grambo.
– Hva er ditt forhold til å bli 95 år?
– Når det gjelder aldringen i seg selv, må man prøve å bevare sin optimisme. «Count your blessings»! Det tenker jeg ofte på, legger han til.
Hver dag går han rett inn i hva Liv, hans elskelige kone og livsledsager, kaller «Hulen til Ronald». Her arbeider han.
Ronald på Facebook
Han er med rette blitt kalt for «Oraklet i Lia». Et orakel er den som viderebringer gudenes eget budskap til menneskene. Ronald er en kunnskapsformidler til oss alle. Nå heter hans foretrukne plattform Facebook.
– Hvis jeg har ånden over meg, fortsetter jeg å skrive.
Ronald innrømmer at han har et par-tre guilty-pleasures.
– Jeg har sans for det groteske. Det er moderne. Gjenferd og ånder? De dør jo aldri ut, de er til og med på TV!
Et halvt øye inn i diverse serier som strømmes digitalt, beviser at Ronald har rett.
Det er det grusomme vi vil ha.
– Min siste bokutgivelse het «Streiftog i ukjente verdener: Folketro, sagn eventyr», forteller han.
– Den handler om varulver, lik som blør, sjamaner og vandøde vampyrer. Boken var et samarbeid med Mette Nordahl Pellerud, vi to er naboer her i Lia her i Kongsvinger.
Litt selskap blir det
– Vampyrer, sjamaner og varulver høres meget moderne ut?
– Det finnes folk i dag som i fullt alvor sier at de er blitt kidnappet av aliens. Dette er et moderne vandresagn. Går du enda lenger tilbake i tid, trodde folk at de kunne bli bergtatt, svarer Ronald.
95-års dagen skal feires her hjemme i Kongsvinger. Liv fikser og organiserer.
– Det blir et selskap med den aller nærmeste familien. Vi skal ha små vennelag, men dem fordeler vi utover de neste ukene, forteller hans kjære livspartner.
– Følge ham på Facebook
– Ronald er bibliofil som menneske, sier Mette Nordahl Pellerud.
Hun var medforfatter på boka «Streiftog i ukjente verdener: Folketro, sagn eventyr».
– Ronald anbefaler meg å lese både den og den forfatteren. Han elsker jo litteratur, han leser, bestiller seg bøker og han ånder, lever, i sitt bibliotek. Jeg er ikke alene om å følge ham på Facebook.
– Det er helt unikt, det han gjør, mener Mette Nordahl Pellerud.
Blodfan av Tolkien
Det året Ronald ble født, i 1928, fikk forfatteren Sigrid Undset Nobelprisen i litteratur for sine middelalderromaner.
– Middelalderen slutter ikke. Det er bare et tankemønster som fortsetter inn i vår egen tid. Historien gjentar seg ikke, selv om enkelte historikere gjør det, kommenter Ronald.
I dag utspilles en rekke romaner og serier i et slags framtidig eller fortidig middelalder-univers.
Ronald var en skikkelig blodfan av forfatteren J.R.R. Tolkien lenge før «Ringenes Herre» og «Hobbiten» ble filmatisert.
Ronalds samlede verker
Det er mer eller mindre umulig å telle alle saker, kronikker og innlegg som Ronald Grambo har skrevet på papir og nett i Glåmdalen. Han hadde en periode også sin spalte, kalt «Grambos godbiter».
– Jeg har samlet alle innlegg som Ronald har skrevet i papiravisen Glåmdalen i sikkert 15 år. Dette klipparkivet er blitt meget stort, konkluderer Liv.
For 30 år siden gikk Ronald av med pensjon på Blindern. Han lever og ånder fortsatt for sine vitenskapelige fag. Han har skrevet bøker om både blodets historie og djevelens historie. «Scener fra en travel tilværelse» var undertittelen på utgivelsen om fanden selv.
– Du tenker, ergo er du til?
– For å forstå fortiden, må man forstå hvordan folk levde og tenkte, svarer han.
Se folkeminneforsker Ronald Grambo fortelle om tradisjoner, varsler, overtro og myter knyttet til julefeiringen.
Ble aldri journalist
Egentlig skulle Ronald blitt journalist. Da han var ung, hadde papiravisene sin virkelige gullalder. Etter som faren hans var redaktør i Østlendingen, ble unge Ronald ansatt som nattevakt og korrekturleser i avisen.
Ronald Grambo 95 år
- Født på Elverum 20. januar 1928.
- Ble mag.art. i folkeminnevitenskap i 1951 og cand.philol. i 1954.
- Fra 1957 til 1975 var han lektor ved Kongsvinger gymnas.
- I 1976 ble Grambo stipendiat ved Norges allmennvitenskapelige forskningsråd og arbeidet som forsker og foreleser ved institutt for folkeminnevitenskap.
- Fra 1978 var han amanuensis og senere førsteamanuensis og folkloristikk ved Universitetet i Oslo. Der var han både neststyrer og instituttstyrer.
- I 1993 gikk han av med pensjon.
- Grambo har vært medredaktør for den folkloristikk-etnologiske årboka Norveg.
- Han har også vært medlem av den vitenskapelige komité i det franske folkloristiske tidsskriftet for muntlig kommunikasjon, «La Grande Oreille».
- I tillegg har folkloristen har gitt ut en rekke bøker, blant annet «Svart katt over veien» (1993), «Gjester fra graven – norske spøkelsers liv og virke» (1991).
- Fortsatte som pensjonist både som foredragsvirksomhet og skribent for en rekke tidsskrifter.
- Har siden slutten av 90-tallet sendt inn rundt 1000 bidrag til Glåmdalens Min mening-sider.
Etter å ha vært utegående reporter og flua på veggen i Elverum herredsstyre, bråstoppet karrieren før den egentlig hadde startet.
– Etter å ha sittet i timevis, for å høre politikerne diskutere om hvorvidt man skulle skrive «vei» eller «vei», fant jeg ut at slikt vrøvl ikke var noe å bruke tid på.
Da gikk den strake vei med toget fra Elverum til Østbanestasjonen og studier ved Universitetet i Oslo.
Resten er historie.